Hverdag

Dagene og ukene forsvinner bak oss. Det er godt over en måned siden vi reiste fra Hvaler. Egentlig føles det mye lenger siden vi låste døra i Søndre Skipstad 17. Slik har jeg følt det tidligere også når jeg har opplevd mye på kort tid. Mange opplevelse og inntrykk som "surrer" rundt i hodet og tar plass....

Når jeg spør gutta om hvordan de har det her nede, svarer de begge "fint"! Gutta lever veldig "her og nå" tenker jeg, men de kan også si at de savner kamerater eller klassen sin hjemme på Hvaler. Det store savnet og hjemlengselen har latt vente på seg.

Nå er hverdagen her i full monn. Vi opplever ikke eventyr hver dag, men har det stort sett bra. Vi kom ikke til Qatar for å være på eventyr reise, men for å oppleve en ny hverdag i ett nytt og ukjent land. Jeg har tenkt litt på hva dette gjør med hver enkelt av oss, men også på hvordan det påvirker hele familien vår. Vanskelig å tenke på hva det vil gjøre med oss, men vi håper og tror det vil være noe positivt. Innimellom får jeg tanker om at dette er utrolig ego av Geir og meg. Ego- ja, men vi håper at dette vil kunne være noe Tage og Trym tar med seg som en positiv erfaring. En erfaring som kanskje vil kunne bidra til at de selv reiser utenlands når de blir eldre.

Jeg opplever vel kanskje at enkelte dager kan være litt ensformig. Jeg øver meg stadig på å ikke gjøre noe, men jeg er veldig dårlig på akkurat det..... Jeg kjører gutta til skolen, drar hjem å trener og kjører ut igjen for å eventuelt møte/treffe noen før gutta skal bli hentet igjen. Har jeg ingen planer, "suller" jeg lett bort en dag på diverse gjøremål i huset. Å sette seg ned med en bok øver jeg meg litt på å om dagen. Kanskje blir jeg bedre ettersom ukene går.

Geir har mye å gjøre på jobb, og masse å lære sier han. I dag har han leid inn en fra Sri Lanka. Han har arbeidet med å bygge opp veinettet i hjemlandet sitt frem til nå, etter flere år med borgerkrig. Geir opplever, gjennom blandt andre han fra Sri Lanka, at han får en helt annen innlevelse og opplevelse av hvordan mennesker i andre land har det. En verden vi er godt skjermet fra hjemme i Norge.

Det flerkulturelle samsfunnet her i Qatar tror jeg også vil styrke gutta på en positiv måte. Trym sa til svigermor på Skype i kveld at han kjenner en fra Oman. "Fint æ gett" tenkte jeg, ikke bare kjenner han noen fra Trondheim men også en fra Oman. Noe å ha med seg inn i framtiden det....