Hushjelp

Her i Qatar jobber det tusenvis av unge og voksne damer som hushjelp. De fleste er unge, og de har ofte mann og barn i hjemlandet sitt. Da vi kom i fjor høst, fikk jeg assosiasjoner til USA og de svarte hushjelpene de hadde på begynnelsen av 60 tallet. Vi så også filmen "The help" utpå høsten, som handler om en hvit ung kvinne og rasismen de svarte hushjelpene opplevde på nettopp 60 tallet i USA. Denne filmen er absolutt verdt å se! 

Tilbake til dagens Qatar. Maidene, eller hushjelpene her kommer hovedsakelig fra Fillipinene, men også andre asiatiske og afrikanske land er representert. De betales ulikt, og slik jeg har forstått det utifra hvilket pass de. Jeg sjekket litt ut på ett lokalt nettsted, angående lønn. Der kunne jeg lese at en fulltids maid fra Nepal tjener 800 QR, som er ca 1200 norske kroner. Skandinaviske familier jeg kjenner til betaler langt mer for sine fillipinske hushjelper, så prisen varierer stort.

Vi benytter som mange av dere vet, et firma til å vaske og Angel, en fillipinske dame her i compounden til å sitte barnevakt. Angel er fulltidsmaid hos en engelsk familie, og har sittet barnevakt hos oss på fridagene sine. En hyggelig dame som også gutta syntes er ok. De gangene jeg har spurt henne om hun kan sitte barnevakt, har jeg alltid først fått tilbakemelding på "Have to ask Madam first". Deretter har jeg som regel fått tilbakemelding på at hun har hatt anledning.

Torsdag eftermiddag traff jeg tilfeldigvis på Angel i compounden. Hun skulle levere noe til sin Madam som var ved bassenget. Jeg tenkte, som en veloppdragen høflig nordmann at jeg kunne introdusere meg for Angel sin Madam. Med Angel ute av syne, og Madamen innen rekkevidde sa jeg "hello I am Lindis, I am the one Angel babysitt for". "Babysitt???", "Angel, babysitt for you???". "Well, eh... only on her time off....". Fy flate for en ubehagelig opplevelse. Jeg skjønte fort at hun overhodet ikke var klar over at Angel satt barnevakt hos oss, og jeg tenkte umiddelbarat at jeg hadde "tråkket i salaten". Men, samtidig tenkte jeg at det var søren ikke min feil at hun ikke har fortalt sin Madam! Historien ved bassenget sluttet med at Madamen- med den ene ungen på armen gikk småforvirret derifra. Jeg selv ble sittende med dårlig samvittighet for å ha introdusert meg selv. Jeg hadde lyst å sende Angel en melding, men lot det være etter råd fra andre "erfarne".

For å avslutte denne historien, kan jeg fortelle at jeg i dag- 3 dager senere fikk en tekstmelding fra Angel med spørsmål om jeg hadde pratet med Madamen! Vel, sånn kan det gå når hushjelpene ønsker å tjene seg noen ekstra kontanter. De tør ikke fortelle sine Madamer at de jobber hos andre. Jeg er jo norsk blondine og tror godt om de fleste... Jeg har nok lært litt av dette!

Denne historien, samt livet generelt her nede bidrar til at vi leker med tanken på å få en "live in maid". En maid som får lov til å jobbe deltid hos andre... Tanken på å ha noen til å bo i huset frister overhodet ikke, men tanken på å ha rene gulv hver dag, slippe å rydde etter kjøkkenarbeid, ha barnevakt tilgjengelig, få bilene vasket og hagen spylt og holdt i orden frister veldig.

Men da må jeg vel seriøst begynne å bruke hodet til noe mer fornuftig enn å sende meldinger på facebook og å blogge!