Sjefen på plantemarkedet, ei gamme asiatisk dame kjente oss igjen tror jeg. Hun smilte nå godt da vi kom. Hun husket vel kanskje at det ble storhandel på meg sist jeg var der. Etter halvannen time hadde Anne og jeg funnet plantene vi skulle ha. Anna var med.... Gutta boys plantet om i potter og stablet plantene i bilen for oss. Utrolig at vi fikk det med oss! Begge de to inne plantene jeg kjøpte var 2-3 m høye og STORE. Vi snakker "big plants" i dag. Det ble også uteplanter, så vi var godt kamuflert i bilen på vei hjem.
Lunchen inntok vi hos en særdeles interessant gjeng i nabolaget til plantemarkedet. Blandt butikker og lokaler med renseri, dagligvarer og bilverksted lå Al Shahaniya Pastry. Det er lunchplassen sin det!!! En interessant servitør, en mer interessant meny og en enda mer interessant kokk!!!! Oj, oj oj... Gutta var like blide da jeg ville ta bilde, om enn ikke enda mer. Tror ikke de har vestlige gjester så veldig ofte for å si det sånn, og iallefall ikke kvinnelige. Det ble lunch på både Anne og meg for 15 rialer(23kr) og godt var det også. Ikke kjent noe til dårlig mage så langt...
Anne har funnet bord til oss |
Servitør/kokk, småsjef og medhjelpere i bakgrunn..... |
Fine Anne |
Fra fotballtrening gikk turen til Mesaieed og årets teaterforestilling på den Norske skolen. "Bertil og mysteriet med barnålene", skrevet av Håkon Sæther. Elevene var kjempeflinke.
Gutta syntes det var rart at alle snakket norsk, og lurte egentlig på om det var tilfelle da vi fortalte det på forhånd. Trym sin kommentar da de var inne på skolen for å finne ett toalett, var følgende "pappa, det står MUSIKKROM på døra". Gutten trodde vel han leste feil..... Da vi kjørte hjemover spurte vi om de syntes det hadde vært kjekt å gått på den Norsk skolen. Begge var enige i at de har det veldig fint på Compass!! Ikke nok med det, men Trym sa "da hadde jeg jo ikke blitt så flink til å snakke engelsk da". Godt de er fornøyde.....
Dette ser jo spennende ut ! Gleder meg til å prøve "lokal mat". Vi sees jo snart nå ! Farmor
SvarSlettFor en utvikling fra da Gutta ikke ville gå på skolen og til nå. Fantastisk. Tor Gustav
SvarSlett