Nå er det snart gått ett skoleår siden vi tok med oss fire kofferter og satte oss på flyet til Qatar. Ett skoleår som har gått så fort, at vi syntes det er fint at vi ikke skal flytte hjem igjen riktig ennå.

For hva er det som er så bra her egentlig? Jeg har skrevet mye om både positive og negative sider ved å bo her i ørkenlandet. Det negative er definitivt at Geir jobb mye. Litt negativt er det at jeg ikke jobber i det hele tatt. Når jeg tenker skikkelig etter, så vil jeg gjerne jobbe noen timer hver dag. Ha fri når gutta har fri, fri i skolens ferier, fri når vi får besøk, fri når... Da skjønner de fleste av dere og at det kan bli vanskelig å la seg gjøre! Jeg rir på toppen av bølgen akkurat nå og vil helst ikke bli med den ned igjen.

Det kan se ut til at vi får mer besøk neste år, og da må jeg jo være vertinne. Vi vet alle at vi skal hjem til den norske hverdagen igjen. Vi får nyte av den luksus som er her så godt vi kan, og så lenge det varer. Familien Johansen har det bra!

Tage har spilt fotballkamp i Aspire domen igjen i dag, og på vei opp til den store innendørshallen sa han "mamma, det er så kuult å spille her altså. Aspire er ett av de kuuleste stedene i Qatar". I dag var det nok veldig kuult også, for de vant alle tre kampene med stor margin. Jeg sa til Tage de bør spille mot de jevngamle neste gang!

I morgen blir det frokost hos naboen. Jeg gleder meg til en spennende og annerledes formiddag. God uke til dere alle sammen!