I kveld blir det fotballkamp og middag på Geir og kollegene. Jeg ser via nettaviser og FB at fotball cirkuset er i gang... Her nede blir fotball VM litt fjernt. Burde jo egentlig ikke være det, men sånn er det altså.
Jeg og Anne har vært på brunch hos ei indisk venninne fra skolen. Hema har en sønn i klassen til Tage, og en sønn i klassen til Christian. De har vært her i 5 år! Olala...
Vi var 7 damer, og vi representrte India, Pakistan, Trinidad, Japan, Taiwan og Norge. Hema serverte først forrett, så hovedret for deretter å avslutte med dessert. "Eat.. Eat.." ble nevnt med jevne mellomrom. Vertinnen selv var mest opptatt av å følge med på om vi spiste, og hvor mye vi spiste. Det er vistnok helt vanlig i indisk sammenheng, å "følge med" slik. Det som derimot ikke er vanlig, er at vertinnen setter seg ned å spiser sammen med gjestene. Vi klarte dog å få henne til å sette seg ned litt innimellom serveringene... Det var jo veldig uvant for oss andre. "Eat Hema, eat" sa vi, og tok igjen med samme mynt! Kjekt med "barløsning" på kjøkkenet. På den måten var vertinnen fornøyd med å kunne følge med gjestene gjennom åpningen i veggen- mens hun forberedte maten!
Vi fikk en linsesalat og frityrstekte "potetboller" til forrett. Veldig smakfullt og godt! Til hovedrett var det kylling i karri- spicy, ris, en slags bønnegryte- spicy og en grønnsaksragu- som skulle nytes med brød! Smakfullt og veldig godt! Jeg sa jeg ville ha opplæring og oppskrifter til høsten. Dessert nummer en, bestod av hjemmelaget "cottage cheese bolle" med hjemmelaget vaniljesaus (?) og pistasjenøtter. Godt, men litt uvant smak. Dessert nummer to, var mango og yoghurt blandet i food prosessor til en mousse med hakkede pistasjenøtter på toppen. Veldig friskt og godt! Det skal jeg prøve ut selv.
Vi satt rundt ett spisebord og spiste, men det blir ikke benyttet når de selv spiser middag fortalte Hema. Da sitter familien på gulvet foran TV. Da spiser de middag, og koser seg med å se TV kunne hun fortelle. Rart hvor forskjellige vi er, og det er interessant å høre om ulikhetene våre. For de, er det hyggelig å spise middag og å se "hyggelig indisk fjernsyn" som Hema selv fortalte. Å se Tv mens vi spiser middag, er jo uaktuelt i vår kultur! Håper jeg ikke tråkket noen på tærne nå...
Å få ta del i disse sammenkomstene er bare så hyggelig. Jeg er heldig! I morgen tidlig blir det "coffee morning" i en kaffebar på ett kjøpesenter. En avslutning for "mammaene" i klassen til Trym. Jeg tror jeg har nok tid til å nyte kaffen før jeg klokken 11 skal spise lunch med norske gjengen! Jeg har ikke fritidsproblemer her nede...
Akkurat nå er jeg med Tage på fotballtrening. Det er godt over 40 grader, de trener i sola men ingen klager over varmen! En delig vind blåser litt, og det hjelper godt på. Trym er hjemme med Christian, og det har han vært de siste onsdagstreningene. For han er det selvfølgelig mye bedre å være hjemme med kompisen, enn å henge her sammen med meg... Takk fine Anne!
Gutta prater ikke noe særlig om sommerferie og å reise hjem til Norge. Jeg tolker det dithen at de har det bra! Det hadde vært trasig om de hadde hatt hjemlengsel... Gutta lever vel litt i nuet, og i nuet er det veldig fint her i Doha.
Nellie har vel delvis funnet seg til rette. Vi utfordres daglig med bjeffingen hennes, og jeg må vel være ærlig å si det kan være utfordrende til tider. Det går litt bedre, og hun lar meg få prate LITT med noen andre når vi er ute å går tur... Cicci og Anders: vi klarer det her, det går bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar