50 grader...

Det er varmt når gradestokken viser 50 grader! Nå er vi blitt så vane med varmen, at vi ler når noen klager på 30 grader! Mamma kommenterte i går på Skype, at det sikkert er godt med litt vind- når det er vind! Vel, i 50 grader er det ikke mye kjøling i vinden... Sånn hvis noen av dere lurer på det!

I kveld kom det "varmt" fra Tage da vi satt ute å spiste middag. Det kan jeg ikke huske å ha hørt tidligere, så det begynner vel kanskje å nærme seg "smertegrensen" på hva som er akseptabelt mtp temperatur her nede. Det vil ikke bli så mye varmere, men luftfuktigheten vil stige, stige og stige... Og da vil det ikke være behagelig å sitte ute på kvelden. Godt jeg har vært på IKEA og fyllt opp "lyslageret". Koselig å være inne å tenne lys også. Vi har ikke lange lyse sommerkvelder slik vi har hjemme i Norge. Her er det MØRKT når klokken er halv sju!

Som jeg skrev litt om i går, så sliter Nellie med alle som kommer "i huset". I dag har det vært "livlig" her, for vi har hatt besøk av både "vaskegutten", rørlegger, elektriker og gartner! Husene i Qatar er ikke som andre hus... De trenger vedlikehold- regelmessig vedlikehold. Egentlig er det vel "brannslokking" de holder på med, slik at alle asiatiske fremmedarbeidere beholder jobbene sine. Det er iallefall det noen av oss tenker!

Forberedelsene til å ta imot Niramala på lørdag fortsetter. I dag har jeg vært å kjøpt seng, og jeg har vasket ned rommet og badet hun skal ha. Jeg tenkte i mitt stille sinn "er det her helt friskt æ Lindis"? Rett og slett "skrubbe" ned badet... Ja, ja, skal ikke ha på meg at hun flytter inn på ett rom som ikke er rent og forberedt iallefall!

En liten historie på slutten, som fant sted under treningen til Tage på lørdag! Der kom jeg i prat med en hyggelige "fotball mamma" fra Brasil. Hun pratet i vei om alt og ingenting. Jeg vet via en annen "fotball mamma" fra Paraguay, at hjelp i huset er veldig vanlig i Sør-Amerika så jeg spurte om det var vanlig i Brasil også. "Oh yeh.. Of course". Da jeg fortalte at vi i Norge "klarer" oss helt på "egen hånd", kunne hun ikke forstå hvordan. "How make dinner with kids home?", "how time to help homework kids?". Spørsmålene fortsatte og hun var lettere sjokkert over "alt" vi får tid til iløpet av eftermiddagen!

Denne historien har jeg tenkt litt på, og jammen er vi "flinke" i Norge. Vi er vel nesten litt for "flinke" innimellom også... Nå skal jeg ikke være "flink" lenger. Jeg grugleder meg til hjelpen som er på vei. Vi får inderlig håpe at hun kommer nå da!