I dag lurer jeg egentlig på om jeg har noe å skrive...
Gårsdagen var stille og rolig, og vi tilbragte formiddagen ved badebasenget. Selv i denne varmen er det godt å gå til badebassenget. Marco, Tage og Trym hadde mye morro på store "flyteleker" i bassenget og timene gikk!
Jeg hadde min ukentlige visitt til huset til Cicci og Anders som er på ferie, og jeg kunne konstantere at maleren var ferdig med prosjektet sitt! Det er fine nymalte vegger å komme hjem til... Desverre ikke like fint nyvasket hus! 3 uker uten vask setter sine preg... Hjelp!
Iversen reiser også snart hjem på ferie, og dette er siste helgen med de på en stund. I går var vi over hos de, og fikk servert deilig thai gryte, ris og potet pannekake til middag. Så var det kaffe og nøttekake med krem og kiwi. Og om ikke det var nok, så slo kokken, bakeren og drinkemikseren Anne til med drinker også... Herlig med fine naboer!
Jeg velger å tro at Nellie har det bra her hos oss. Til tross for de utfordringene som følger med når noen ringer på døren! I morges hadde hun ett par runder med å "lufta lungene" for å si det sånn! Først da det kom to gutter for å reparere airconditionen på rommet til Niramala, og deretter da det kom en for å skru på plass en håndkleholder på badet hennes!
Det er jo nesten litt vittig se at voksne menn blir skremt av lille Nellie som bjeffer... "She is more afraid of you than you are of her" pleier jeg å si. Jeg vet egentlig ikke om det er nødvendig å si det!
Nå skal Tage og jeg straks avgårde på sesongens siste fotballtrening! God lørdag alle sammen.
lørdag 30. juni 2012
torsdag 28. juni 2012
Sommerferie!
Jippi, og gratulerer til Tage og Trym for vel gjennomført skoleår i Qatar! Jeg blir blank i øynene, og stolt over hvor flinke gutta har vært dette året. Når jeg tenker tilbake på hvordan skoleåret startet, har de hatt en fantastisk utvikling! Fra tårer og "jeg vil ikke på skolen", til en skolehverdag hvor de daglig kommer hjem blide og fornøyde.
Nå er det altså sommerferie, og begge gutta er veldig klare for mange skolefrie uker. Den første uken blir vi her i Doha og tar livet med ro, og neste søndag setter i oss på flyet til Norge. Akkurat nå, ser gutta mest frem til late morgener på sofaen foran TV. Jeg derimot ser mest frem til å ikke måtte "buse" ut av huset tidlig hver morgen.
Doha "koker" om dagen, og temperaturen ligger mellom 45-50 grader på dagtid. Tilvenningen har bidratt til at vi "orker" å gå utenomhus til feks badebassenget, så det er nok der vi kommer til å befinne oss dersom vi forlater AC'n!
Matmessig, så tror jeg vi fort kan bli bortskjemte nå som Niramala bor i huset. I dag hadde vi egentlig "pizza planer", men grønnsaksskuffen gjorde det annerledes. Der var det nemlig flere slag som ikke jeg vet hvordan jeg forbereder! Det endte med at Niramala laget "chicken curry" til både oss og familien Iversen. Hun kan definitivt lage mat, det er helt sikkert! Nå i kveld dro hun for å møte mannen sin, og hun kommer ikke tilbake før i morgen kveld... Tjohoo, vi har huset for oss selv!
Nå er det altså sommerferie, og begge gutta er veldig klare for mange skolefrie uker. Den første uken blir vi her i Doha og tar livet med ro, og neste søndag setter i oss på flyet til Norge. Akkurat nå, ser gutta mest frem til late morgener på sofaen foran TV. Jeg derimot ser mest frem til å ikke måtte "buse" ut av huset tidlig hver morgen.
Doha "koker" om dagen, og temperaturen ligger mellom 45-50 grader på dagtid. Tilvenningen har bidratt til at vi "orker" å gå utenomhus til feks badebassenget, så det er nok der vi kommer til å befinne oss dersom vi forlater AC'n!
Matmessig, så tror jeg vi fort kan bli bortskjemte nå som Niramala bor i huset. I dag hadde vi egentlig "pizza planer", men grønnsaksskuffen gjorde det annerledes. Der var det nemlig flere slag som ikke jeg vet hvordan jeg forbereder! Det endte med at Niramala laget "chicken curry" til både oss og familien Iversen. Hun kan definitivt lage mat, det er helt sikkert! Nå i kveld dro hun for å møte mannen sin, og hun kommer ikke tilbake før i morgen kveld... Tjohoo, vi har huset for oss selv!
onsdag 27. juni 2012
Party party
I dag har det vært den o'store festdagen på skolen!
Tage var "heldig" og skulle bidra med engangstallerken og drikke, så den saken var jo grei. Trym derimot skulle bidra med "fingermat". Hm... Fingermat? Forrige uke fortalte Mrs Fathers, klasselæreren til Trym at hun liker laks. Så da ble det eggerrøre og laks, servert på en mer "fingermat" vennelig måte. Ett fat med små snitter ble overlevert i klasserommet i morges til stor glede fra Mrs Fathers!
Jeg forlot skolen etter å ha kjørt gutta i morges, og dro tilbake etter et par timer og var med på "Year 2 summer party"! Det var ulike "stasjoner" med aktiviteter, det var dans, og det var buffet. En buffet, som inneholdt det meste! Det bugnet med mat, søtsaker og drikke som barna hadde bidratt med.
Da gutta kom hjem i eftermiddag var de ikke sultne, så det hadde absolutt vært mat nok!
Mens Geir er på jobb og "styrer" avdelingen mens sjefen er på ferie, har jeg selv late dager. Jeg måtte spørre Geir i går kveld om det er kjekt å lese og svare på mail til sent på
kveld?! Jeg fikk ikke noe direkte svar på akkurat det, men istedt "det er nå mye kjekt å....". Vel... Jeg har selv hatt "totaloverhaling" på fingre, tær og hår så jeg klager ikke.
Tage og jeg har vært på fotballtrening, og jeg må si vi klarte oss bra i varmen. Å løpe i 40+ er ikke å anbefale, men det gikk greit. Tage klaget ikke, men han satt stor pris på kjøle elementet Dad han var ferdig. Trym ville ikke bli med, og var hjemme med Niramala som lag middag.
Den bestod av ris, iblandet masse forskjellige grønnsaker og litt pølse! Ved siden av denne risretten, serverte hun en bønnestuing så spicy at både nese og øyne "våknet". Gutta måtte gi opp med en gang og gikk over til cofnflakes! "Plain rice" er retten sin neste gang for gutta tror jeg.
I morgen er det siste skoledag og gutta begynner FERIE!
Tage var "heldig" og skulle bidra med engangstallerken og drikke, så den saken var jo grei. Trym derimot skulle bidra med "fingermat". Hm... Fingermat? Forrige uke fortalte Mrs Fathers, klasselæreren til Trym at hun liker laks. Så da ble det eggerrøre og laks, servert på en mer "fingermat" vennelig måte. Ett fat med små snitter ble overlevert i klasserommet i morges til stor glede fra Mrs Fathers!
Jeg forlot skolen etter å ha kjørt gutta i morges, og dro tilbake etter et par timer og var med på "Year 2 summer party"! Det var ulike "stasjoner" med aktiviteter, det var dans, og det var buffet. En buffet, som inneholdt det meste! Det bugnet med mat, søtsaker og drikke som barna hadde bidratt med.
 |
| Festlek |
Da gutta kom hjem i eftermiddag var de ikke sultne, så det hadde absolutt vært mat nok!
Mens Geir er på jobb og "styrer" avdelingen mens sjefen er på ferie, har jeg selv late dager. Jeg måtte spørre Geir i går kveld om det er kjekt å lese og svare på mail til sent på
kveld?! Jeg fikk ikke noe direkte svar på akkurat det, men istedt "det er nå mye kjekt å....". Vel... Jeg har selv hatt "totaloverhaling" på fingre, tær og hår så jeg klager ikke.
Tage og jeg har vært på fotballtrening, og jeg må si vi klarte oss bra i varmen. Å løpe i 40+ er ikke å anbefale, men det gikk greit. Tage klaget ikke, men han satt stor pris på kjøle elementet Dad han var ferdig. Trym ville ikke bli med, og var hjemme med Niramala som lag middag.
Den bestod av ris, iblandet masse forskjellige grønnsaker og litt pølse! Ved siden av denne risretten, serverte hun en bønnestuing så spicy at både nese og øyne "våknet". Gutta måtte gi opp med en gang og gikk over til cofnflakes! "Plain rice" er retten sin neste gang for gutta tror jeg.
I morgen er det siste skoledag og gutta begynner FERIE!
tirsdag 26. juni 2012
Påkjørt- i går!
En at jeg glemte å skrive at vi påkjørt på vei hjem fra skolen i går... Vi, innblandet i en bilulykke rett og slett, i Qatar. Det var vel en av de sikkert 50 bilkræsjene i går!
Å stå stille for å vente til det er klart, for å kunne kjøre inn i en rundkjøring skulle normalt sett være en "ulykkesfri" sone. Men nei, det er det altså ikke. Bilen bak kan umulig ha hatt høyere enn 15 km/t da han trøkte panseret sitt inn i støtfangeren min. Skal si det smalt, og kan også fortelle at jeg ble litt stresset.
Med fire barn i bilen og med skrekk historiene fra bilulykker i Qatar på netthinnen, kjørte vi begge inn til siden og stoppet bilene. En hyggelig ung mann fra Libanon kom ut av bilen. "I thought you were going right". "I thought I was standing still...". Han tilbød seg å være med på politistasjonen med det samme, men jeg sa vi fikk snakkes senere.
Gutta i bilen fikk knapt med seg at det smalt, og det tror jeg er takket være Nintendo avhengigheten i bilen. Da vi stoppet derimot, og jeg småstresset fortalte hva som hadde skjedd, samtidig som jeg satt på en lydbok gikk det sakte opp for dem. Midt "oppi" parkering, lydbok og "hi I am Lindis" fikk jeg ringt Anne. Først "vi har blitt påkjørt, kom å hent gutta" så etter et par minutter "går fint, trenger ikke likevel" da jeg skjønte at situasjonen var under kontroll.
I går kveld inspiserte økonomisjefen i huset skaden, og han konstanterte at bilen må på verksted. Støtfangeren som jeg trodde var av plastikk, var vist ikke plastikk alikevel! Var nok litt stresset i går ja... Det som er med plastikk nemlig, er at her i Qatar hvor det er så varmt kan en plastikkskade på bil rette seg ut av seg selv. "Selvreparerende varme behandling" Tro det eller ei... Men det skjer!
Så i morges, klokken 0730 var jeg igjen på plass ved ulykkesstedet. Den hyggelige unge mannen fra Libanon likedan, så da kjørte vi til nærmeste politistasjon som var 1 km unna! En ulykke må nemlig registreres, og skyldspørsmålet blir bestemt på nærmeste politistasjon fra ulykkesstedet. Jeg må fortelle at jeg tenkte "skulle ikke forundre meg om jeg får skylde siden jeg er utenlandsk dame". Det gikk heldigvis ikke slik. Han fikk selvsagt skylden, måtte betale 100 Rialer for papirarbeidet og jeg var "free" som den småstrenge sjefen bak skranken sa. Det sa han etter å ha fulgt oss ut for å inspisere skadene på bilene. Deretter startet småsjefen en samtale med han fra Libanon på arabisk! Jeg var veldig fristet til spørre om å få ta ett bilde av de to, men lot fornuften seire og lot det være.
Da jeg fikk mine papirer, ett som er til forsikringsselskapet og ett som er til ett potensielt verksted, på arabisk måtte meg trekke på smilebåndet og komme med en kommentar! "Thank you Sir, but what does this papers tells me?". "Did I sign that I have all the guilt and have to pay?". Han trakk faktisk på smilebåndet selv denne gangen og svarte igjen med at jeg var "free". Ikke gratis, men frigitt! Da gjenstår jobben med å få reparert skaden...
I skrivende stund er gutta opptatt med hvert sitt besøk. Trym og Donato er opptatt med Lego og hører musikk på PC'n, og Tage og Marco spille Wii. Nellie er utestengt fra 2 etg og må holde seg her nede sammen med meg og Niramala. Det går egentlig ganske greit, så hun har vel akseptert at 2 etg er "stengt" for øyeblikket!
Niramala vasker og vasker, og jeg begynner faktisk å like ha henne i huset! Vi kan bli bortskjemte rett og slett...
Å stå stille for å vente til det er klart, for å kunne kjøre inn i en rundkjøring skulle normalt sett være en "ulykkesfri" sone. Men nei, det er det altså ikke. Bilen bak kan umulig ha hatt høyere enn 15 km/t da han trøkte panseret sitt inn i støtfangeren min. Skal si det smalt, og kan også fortelle at jeg ble litt stresset.
Med fire barn i bilen og med skrekk historiene fra bilulykker i Qatar på netthinnen, kjørte vi begge inn til siden og stoppet bilene. En hyggelig ung mann fra Libanon kom ut av bilen. "I thought you were going right". "I thought I was standing still...". Han tilbød seg å være med på politistasjonen med det samme, men jeg sa vi fikk snakkes senere.
Gutta i bilen fikk knapt med seg at det smalt, og det tror jeg er takket være Nintendo avhengigheten i bilen. Da vi stoppet derimot, og jeg småstresset fortalte hva som hadde skjedd, samtidig som jeg satt på en lydbok gikk det sakte opp for dem. Midt "oppi" parkering, lydbok og "hi I am Lindis" fikk jeg ringt Anne. Først "vi har blitt påkjørt, kom å hent gutta" så etter et par minutter "går fint, trenger ikke likevel" da jeg skjønte at situasjonen var under kontroll.
I går kveld inspiserte økonomisjefen i huset skaden, og han konstanterte at bilen må på verksted. Støtfangeren som jeg trodde var av plastikk, var vist ikke plastikk alikevel! Var nok litt stresset i går ja... Det som er med plastikk nemlig, er at her i Qatar hvor det er så varmt kan en plastikkskade på bil rette seg ut av seg selv. "Selvreparerende varme behandling" Tro det eller ei... Men det skjer!
Så i morges, klokken 0730 var jeg igjen på plass ved ulykkesstedet. Den hyggelige unge mannen fra Libanon likedan, så da kjørte vi til nærmeste politistasjon som var 1 km unna! En ulykke må nemlig registreres, og skyldspørsmålet blir bestemt på nærmeste politistasjon fra ulykkesstedet. Jeg må fortelle at jeg tenkte "skulle ikke forundre meg om jeg får skylde siden jeg er utenlandsk dame". Det gikk heldigvis ikke slik. Han fikk selvsagt skylden, måtte betale 100 Rialer for papirarbeidet og jeg var "free" som den småstrenge sjefen bak skranken sa. Det sa han etter å ha fulgt oss ut for å inspisere skadene på bilene. Deretter startet småsjefen en samtale med han fra Libanon på arabisk! Jeg var veldig fristet til spørre om å få ta ett bilde av de to, men lot fornuften seire og lot det være.
Da jeg fikk mine papirer, ett som er til forsikringsselskapet og ett som er til ett potensielt verksted, på arabisk måtte meg trekke på smilebåndet og komme med en kommentar! "Thank you Sir, but what does this papers tells me?". "Did I sign that I have all the guilt and have to pay?". Han trakk faktisk på smilebåndet selv denne gangen og svarte igjen med at jeg var "free". Ikke gratis, men frigitt! Da gjenstår jobben med å få reparert skaden...
I skrivende stund er gutta opptatt med hvert sitt besøk. Trym og Donato er opptatt med Lego og hører musikk på PC'n, og Tage og Marco spille Wii. Nellie er utestengt fra 2 etg og må holde seg her nede sammen med meg og Niramala. Det går egentlig ganske greit, så hun har vel akseptert at 2 etg er "stengt" for øyeblikket!
Niramala vasker og vasker, og jeg begynner faktisk å like ha henne i huset! Vi kan bli bortskjemte rett og slett...
mandag 25. juni 2012
Pakistansk lunch
Oh la la... Lunch hos Mira fra Pakistan var kjempekoselig! Vi ble tatt imot i døra av en fest kledd Hira uten hodeplagg! Det var rett og slett en ny dame, og uten hodeplagg kunne vi se det flotte lange håret...
Hira bor i en stor villa, sentralt plassert i Doha sammen med sin pakistanske mann, tre barn og en maid fra Phillipinene. Vi fikk servert to forretter, en "suppe" og en salat. Hovedretten var chicken biryani, for de av dere som vet hva det er... Og to forskjellige desserter! Skal det være lunch fest, så skal det være lunch fest!
Anne, Caroline fra Taiwan, Hemma fra India, Isabella fra Polen, Hira og jeg hadde noen kjekke timer sammen i formiddag!
Tidlig i morges, var Niramala og jeg i butikken å handlet. Vi to sammen, jeg foran med handlevogna og hun et par skritt bak... Merkelig! Jeg aldri kjøpt og betalt for så mange nye forskjellige grønnsaker og krydder poser på en og samme gang! "This I need Madam"... "ok" svarte jeg! "Ok with this also Madam?" "ok" igjen...og slik fortsatte det til jeg måtte si "you pick what you need for the cooking".
I eftermiddag var gutta og jeg i bassenget, og da vi kom hjem klokken halv seks stod middagen klar på komfyren. En halv time senere spiste familien Johansen "pasta ala arabia". Spicy og kjempegodt. Med litt creme fraich gikk det ned på høy kant til Trym også. Tage derimot "likte ikke". Det var vel ikke akkurat noen overraskelse at Tage ikke likte maten. På onsdag skal hun lage "Sri Lanka" middag, så da blir det nok ris på jr!
Det går ganske greit å ha henne i huset syntes vi, og etter litt "innkjøring" tror jeg det kan bli veldig bra. Utrolig deilig å ha så mye hjelp i huset, og spesielt nå om dagen når det har vært sandstorm igjen! Dere som har fulgt oss på bloggen har hørt om alle sandstormene som støver ned et nyvasket hus med fint fint støv etter et par timer! Sanden er en "never ending story"!
I morgen eftermiddag skal Donato, som går i klassen til Trym være med oss hjem. Han har bodd
her i Qatar i mange år, og har en mor som kommer fra Russland og en far fra Nederland! Trym gleder seg stort til å vise frem Lego og pokemoon kort.
Hira bor i en stor villa, sentralt plassert i Doha sammen med sin pakistanske mann, tre barn og en maid fra Phillipinene. Vi fikk servert to forretter, en "suppe" og en salat. Hovedretten var chicken biryani, for de av dere som vet hva det er... Og to forskjellige desserter! Skal det være lunch fest, så skal det være lunch fest!
Anne, Caroline fra Taiwan, Hemma fra India, Isabella fra Polen, Hira og jeg hadde noen kjekke timer sammen i formiddag!
Tidlig i morges, var Niramala og jeg i butikken å handlet. Vi to sammen, jeg foran med handlevogna og hun et par skritt bak... Merkelig! Jeg aldri kjøpt og betalt for så mange nye forskjellige grønnsaker og krydder poser på en og samme gang! "This I need Madam"... "ok" svarte jeg! "Ok with this also Madam?" "ok" igjen...og slik fortsatte det til jeg måtte si "you pick what you need for the cooking".
I eftermiddag var gutta og jeg i bassenget, og da vi kom hjem klokken halv seks stod middagen klar på komfyren. En halv time senere spiste familien Johansen "pasta ala arabia". Spicy og kjempegodt. Med litt creme fraich gikk det ned på høy kant til Trym også. Tage derimot "likte ikke". Det var vel ikke akkurat noen overraskelse at Tage ikke likte maten. På onsdag skal hun lage "Sri Lanka" middag, så da blir det nok ris på jr!
Det går ganske greit å ha henne i huset syntes vi, og etter litt "innkjøring" tror jeg det kan bli veldig bra. Utrolig deilig å ha så mye hjelp i huset, og spesielt nå om dagen når det har vært sandstorm igjen! Dere som har fulgt oss på bloggen har hørt om alle sandstormene som støver ned et nyvasket hus med fint fint støv etter et par timer! Sanden er en "never ending story"!
I morgen eftermiddag skal Donato, som går i klassen til Trym være med oss hjem. Han har bodd
her i Qatar i mange år, og har en mor som kommer fra Russland og en far fra Nederland! Trym gleder seg stort til å vise frem Lego og pokemoon kort.
søndag 24. juni 2012
Ny hverdag!
Jeg våknet med sommerfugler i magen i dag! Vi har, som de fleste andre en hektisk morgen og i dag skulle jeg altså "ha med" Niramala på kjøkkenet. Ja, for det er jo på kjøkkenet jeg tilbringer tiden før gutta forsvinner ut av huset på morgenen! "Today you make, I look"... "Tomorrow I make"! Så det kan bli spennende å se om hun husker hvem av gutta som liker ost og hvem som liker skinke. Hvem som vil ha med appelsinjuice og hvem vil ha eplejuice?
Mens Geir er opptatt på jobb med blandt annet ansatte som har mistet noen "goder" i den nye kontrakten sin, har jeg vært opptatt med "intensiv opplæring" til Niramala i Villa Johansen. Det føles rart og fint ut samtidig. Jeg er veldig klar over, og jeg har skrevet det før at det helt sikkert høres helt merkelig ut for dere der hjemme at vi trenger en hushjelp boende i huset. Akkurat nå tenkter jeg at det kommer til å gå bra. Jeg har en god følelse med andre ord!
Niramala kom med en bag i går kveld. Hun ble så glad og fornøyd over det lille rommet og badet under trappa, og uttrykket stor glede gjennom å si "very beautiful Madam".
I dag har jeg igjen fortalt "one clut toalett, then finish". Jeg telte til at det er den femte(!) personen som vasker i huset. Kanskje noen av dere husker... Etter å ha vært på ferie på Sri Lanka,vet jeg at standard "ren" ikke er som standard "ren" i Norge. Samme det, jeg får bare instruere i "norsk Lindis" standard.
Gutta begynner nå å se frem til siste skoledag på torsdag. Denne uken er det "goodbye here" og "goodby there"! Skoleåret er på hell, og denne uken bærer preg av oppsumering, fest og morro. I dag kom de hjem med "Årbok". Der er alle klassene representert, de har med bilder fra ulike "happenings" gjennom året, samt bilder av alle ansatte. En kjempefin bok og ett flott minne fra skoleåret som snart er over!
I morgen skal jeg på lunch til Hira fra Pakistan, og det gleder jeg meg veldig til!
Mens Geir er opptatt på jobb med blandt annet ansatte som har mistet noen "goder" i den nye kontrakten sin, har jeg vært opptatt med "intensiv opplæring" til Niramala i Villa Johansen. Det føles rart og fint ut samtidig. Jeg er veldig klar over, og jeg har skrevet det før at det helt sikkert høres helt merkelig ut for dere der hjemme at vi trenger en hushjelp boende i huset. Akkurat nå tenkter jeg at det kommer til å gå bra. Jeg har en god følelse med andre ord!
Niramala kom med en bag i går kveld. Hun ble så glad og fornøyd over det lille rommet og badet under trappa, og uttrykket stor glede gjennom å si "very beautiful Madam".
I dag har jeg igjen fortalt "one clut toalett, then finish". Jeg telte til at det er den femte(!) personen som vasker i huset. Kanskje noen av dere husker... Etter å ha vært på ferie på Sri Lanka,vet jeg at standard "ren" ikke er som standard "ren" i Norge. Samme det, jeg får bare instruere i "norsk Lindis" standard.
Gutta begynner nå å se frem til siste skoledag på torsdag. Denne uken er det "goodbye here" og "goodby there"! Skoleåret er på hell, og denne uken bærer preg av oppsumering, fest og morro. I dag kom de hjem med "Årbok". Der er alle klassene representert, de har med bilder fra ulike "happenings" gjennom året, samt bilder av alle ansatte. En kjempefin bok og ett flott minne fra skoleåret som snart er over!
I morgen skal jeg på lunch til Hira fra Pakistan, og det gleder jeg meg veldig til!
lørdag 23. juni 2012
Er vi klare?
De to siste dagene har det blitt sent...
I går hadde vi "sommeravslutning" og var på champagnebrunch. Vi var 11 voksne og 12 barn med stort og smått. Barna koste seg både i sammen med oss, og i en egen barnekrok. I deres avdeling hadde de en egen mat buffet med små bord. Der var det noen for en hver smak hva angikk mat, og en dessert avdeling utav en annen verden! De kunne se film og spise popcorn, få ansiktsmaling eller ballongfigurer. Både hun som malte barna i ansiktet og han som lagde sverd og hatter og... av ballonger var rimelig opptatt.Barna var rett og slett fornøyde!
Fra brunch, gikk turen i taxi. Først måtte vi hjem å lufte Nellie, så taxiesjåføren måtte bare vente... På eftermiddagen og kvelden var vi hos Sine og Henrik, og da vi kom hjem etter midnatt var det en trøtt familie som gikk til sengs!
I kveld kommer Niramala, og vi er vel så klare vi kan være for å ta henne imot. Jeg tror det vel ikke helt at hun kommer før jeg ser henne står på trappa med kofferten...
Håper dere har eller har hatt en fin St.Hans feiring, og lykke lykke til med kaka Karin! Jeg heier på deg...
I går hadde vi "sommeravslutning" og var på champagnebrunch. Vi var 11 voksne og 12 barn med stort og smått. Barna koste seg både i sammen med oss, og i en egen barnekrok. I deres avdeling hadde de en egen mat buffet med små bord. Der var det noen for en hver smak hva angikk mat, og en dessert avdeling utav en annen verden! De kunne se film og spise popcorn, få ansiktsmaling eller ballongfigurer. Både hun som malte barna i ansiktet og han som lagde sverd og hatter og... av ballonger var rimelig opptatt.Barna var rett og slett fornøyde!
 |
| Klare for etterfest... |
Fra brunch, gikk turen i taxi. Først måtte vi hjem å lufte Nellie, så taxiesjåføren måtte bare vente... På eftermiddagen og kvelden var vi hos Sine og Henrik, og da vi kom hjem etter midnatt var det en trøtt familie som gikk til sengs!
I kveld kommer Niramala, og vi er vel så klare vi kan være for å ta henne imot. Jeg tror det vel ikke helt at hun kommer før jeg ser henne står på trappa med kofferten...
Håper dere har eller har hatt en fin St.Hans feiring, og lykke lykke til med kaka Karin! Jeg heier på deg...
onsdag 20. juni 2012
Varmens bakside...
I morges var jeg å så på year 1&2 hadde Music Assembly. Det var en stor og fargerik forsamling på scenen. Når barna er samlet på slike tilstelninger ser man virkelig mangfoldet på skolen. Det var fint å se så mange sangglade barn. Hverken Trym eller Christian hadde noe særlig lyst til å delta, men da de stod på scenen så de ut som om de hadde det bra. Ifølge Christian etterpå, så hadde det vært kjekt!
Over til varmen, som har forskjellig påvirkning her nede. For eksempel ble Tage sin fotballtrening utsatt en halvtime i eftermiddag, og det bidro kanskje til at de trente i "et par grader" lavere miljø! Etter vel gjennomført økt, var Tage gjennomvåt i håret og ansiktet hadde fått en rødlilla farge. Varmt ja...
Varmen fører også til at bilen blir "kokvarm" når den står parkert. Det fører igjen til at en daglig står ovenfor utfordringer mtp miljøet. Skal jeg starte bilen et par minutter før jeg skal kjøre for å kjøle den ned? Skal jeg la bilen stå å gå mens jeg går inn på skolen for å møte gutta? Disse spørsmålene svarer jeg konsekvent "nei" til, men det er mange mange som svarer "ja"...
Lar jeg for eksempel solbrillende ligge fremme i vinduet mens jeg er i butikken å handler, får jeg brennmerke når jeg setter de på igjen. Lar jeg "bar hud" i form av en legg komme borti karmen på bilen brenner jeg meg osv... Jeg har ennå til gode å prøve å steke ett egg på panseret- det må jeg seriøst prøve en dag. Jeg har nemlig blitt fortalt at det går ann!
Over til varmen, som har forskjellig påvirkning her nede. For eksempel ble Tage sin fotballtrening utsatt en halvtime i eftermiddag, og det bidro kanskje til at de trente i "et par grader" lavere miljø! Etter vel gjennomført økt, var Tage gjennomvåt i håret og ansiktet hadde fått en rødlilla farge. Varmt ja...
Varmen fører også til at bilen blir "kokvarm" når den står parkert. Det fører igjen til at en daglig står ovenfor utfordringer mtp miljøet. Skal jeg starte bilen et par minutter før jeg skal kjøre for å kjøle den ned? Skal jeg la bilen stå å gå mens jeg går inn på skolen for å møte gutta? Disse spørsmålene svarer jeg konsekvent "nei" til, men det er mange mange som svarer "ja"...
Lar jeg for eksempel solbrillende ligge fremme i vinduet mens jeg er i butikken å handler, får jeg brennmerke når jeg setter de på igjen. Lar jeg "bar hud" i form av en legg komme borti karmen på bilen brenner jeg meg osv... Jeg har ennå til gode å prøve å steke ett egg på panseret- det må jeg seriøst prøve en dag. Jeg har nemlig blitt fortalt at det går ann!
tirsdag 19. juni 2012
Feriefølelse...
På Facebook kan jeg lese om konstantere at det er MANGE som har begynt ferie. Veldig hyggelig å se ferie bilder fra fjerne og nå litt mer nærliggende strøk! Sol er etterlengtet kan jeg se... Forståelig nok, når jeg leser at dere er i underskudd på både varmegrader og sol hjemme i Norge!
Jeg har hatt litt feriefølelse selv i dag, og det tror jeg nok kommer av alle innlegg og bilder på nettopp Facebook. Kjekt med FB altså... Jeg tok en "ferie" selv i dag, og tilbragte noen timer ved bassenget. Selv i 50 grader går det fint å ligge i sola nå. Det sier jo ganske mye om hvor godt vant vi er blitt med varmen!
"Ferien" hadde et lite avbrekk da jeg kjørte for å hente gutta på skolen. Etter en liten time med lekser gikk vi i "feriemodus" igjen, og der har vi vært siden. En eftermiddag i badebassenget, og med "take away dinner" levert til både oss og familien Iversen ved bassengkanten. Vi har hatt "ferie" alle sammen i eftermiddag... Deilig!
I morgen er det hverdag igjen, og Trym skal ha "music assembly" på skolen. Det blir spennende å se hva han leverer på scenen!
Jeg har hatt litt feriefølelse selv i dag, og det tror jeg nok kommer av alle innlegg og bilder på nettopp Facebook. Kjekt med FB altså... Jeg tok en "ferie" selv i dag, og tilbragte noen timer ved bassenget. Selv i 50 grader går det fint å ligge i sola nå. Det sier jo ganske mye om hvor godt vant vi er blitt med varmen!
"Ferien" hadde et lite avbrekk da jeg kjørte for å hente gutta på skolen. Etter en liten time med lekser gikk vi i "feriemodus" igjen, og der har vi vært siden. En eftermiddag i badebassenget, og med "take away dinner" levert til både oss og familien Iversen ved bassengkanten. Vi har hatt "ferie" alle sammen i eftermiddag... Deilig!
I morgen er det hverdag igjen, og Trym skal ha "music assembly" på skolen. Det blir spennende å se hva han leverer på scenen!
mandag 18. juni 2012
50 grader...
Det er varmt når gradestokken viser 50 grader! Nå er vi blitt så vane med varmen, at vi ler når noen klager på 30 grader! Mamma kommenterte i går på Skype, at det sikkert er godt med litt vind- når det er vind! Vel, i 50 grader er det ikke mye kjøling i vinden... Sånn hvis noen av dere lurer på det!
I kveld kom det "varmt" fra Tage da vi satt ute å spiste middag. Det kan jeg ikke huske å ha hørt tidligere, så det begynner vel kanskje å nærme seg "smertegrensen" på hva som er akseptabelt mtp temperatur her nede. Det vil ikke bli så mye varmere, men luftfuktigheten vil stige, stige og stige... Og da vil det ikke være behagelig å sitte ute på kvelden. Godt jeg har vært på IKEA og fyllt opp "lyslageret". Koselig å være inne å tenne lys også. Vi har ikke lange lyse sommerkvelder slik vi har hjemme i Norge. Her er det MØRKT når klokken er halv sju!
Som jeg skrev litt om i går, så sliter Nellie med alle som kommer "i huset". I dag har det vært "livlig" her, for vi har hatt besøk av både "vaskegutten", rørlegger, elektriker og gartner! Husene i Qatar er ikke som andre hus... De trenger vedlikehold- regelmessig vedlikehold. Egentlig er det vel "brannslokking" de holder på med, slik at alle asiatiske fremmedarbeidere beholder jobbene sine. Det er iallefall det noen av oss tenker!
Forberedelsene til å ta imot Niramala på lørdag fortsetter. I dag har jeg vært å kjøpt seng, og jeg har vasket ned rommet og badet hun skal ha. Jeg tenkte i mitt stille sinn "er det her helt friskt æ Lindis"? Rett og slett "skrubbe" ned badet... Ja, ja, skal ikke ha på meg at hun flytter inn på ett rom som ikke er rent og forberedt iallefall!
En liten historie på slutten, som fant sted under treningen til Tage på lørdag! Der kom jeg i prat med en hyggelige "fotball mamma" fra Brasil. Hun pratet i vei om alt og ingenting. Jeg vet via en annen "fotball mamma" fra Paraguay, at hjelp i huset er veldig vanlig i Sør-Amerika så jeg spurte om det var vanlig i Brasil også. "Oh yeh.. Of course". Da jeg fortalte at vi i Norge "klarer" oss helt på "egen hånd", kunne hun ikke forstå hvordan. "How make dinner with kids home?", "how time to help homework kids?". Spørsmålene fortsatte og hun var lettere sjokkert over "alt" vi får tid til iløpet av eftermiddagen!
Denne historien har jeg tenkt litt på, og jammen er vi "flinke" i Norge. Vi er vel nesten litt for "flinke" innimellom også... Nå skal jeg ikke være "flink" lenger. Jeg grugleder meg til hjelpen som er på vei. Vi får inderlig håpe at hun kommer nå da!
I kveld kom det "varmt" fra Tage da vi satt ute å spiste middag. Det kan jeg ikke huske å ha hørt tidligere, så det begynner vel kanskje å nærme seg "smertegrensen" på hva som er akseptabelt mtp temperatur her nede. Det vil ikke bli så mye varmere, men luftfuktigheten vil stige, stige og stige... Og da vil det ikke være behagelig å sitte ute på kvelden. Godt jeg har vært på IKEA og fyllt opp "lyslageret". Koselig å være inne å tenne lys også. Vi har ikke lange lyse sommerkvelder slik vi har hjemme i Norge. Her er det MØRKT når klokken er halv sju!
Som jeg skrev litt om i går, så sliter Nellie med alle som kommer "i huset". I dag har det vært "livlig" her, for vi har hatt besøk av både "vaskegutten", rørlegger, elektriker og gartner! Husene i Qatar er ikke som andre hus... De trenger vedlikehold- regelmessig vedlikehold. Egentlig er det vel "brannslokking" de holder på med, slik at alle asiatiske fremmedarbeidere beholder jobbene sine. Det er iallefall det noen av oss tenker!
Forberedelsene til å ta imot Niramala på lørdag fortsetter. I dag har jeg vært å kjøpt seng, og jeg har vasket ned rommet og badet hun skal ha. Jeg tenkte i mitt stille sinn "er det her helt friskt æ Lindis"? Rett og slett "skrubbe" ned badet... Ja, ja, skal ikke ha på meg at hun flytter inn på ett rom som ikke er rent og forberedt iallefall!
En liten historie på slutten, som fant sted under treningen til Tage på lørdag! Der kom jeg i prat med en hyggelige "fotball mamma" fra Brasil. Hun pratet i vei om alt og ingenting. Jeg vet via en annen "fotball mamma" fra Paraguay, at hjelp i huset er veldig vanlig i Sør-Amerika så jeg spurte om det var vanlig i Brasil også. "Oh yeh.. Of course". Da jeg fortalte at vi i Norge "klarer" oss helt på "egen hånd", kunne hun ikke forstå hvordan. "How make dinner with kids home?", "how time to help homework kids?". Spørsmålene fortsatte og hun var lettere sjokkert over "alt" vi får tid til iløpet av eftermiddagen!
Denne historien har jeg tenkt litt på, og jammen er vi "flinke" i Norge. Vi er vel nesten litt for "flinke" innimellom også... Nå skal jeg ikke være "flink" lenger. Jeg grugleder meg til hjelpen som er på vei. Vi får inderlig håpe at hun kommer nå da!
søndag 17. juni 2012
Rydde rydde rydde...
"Boden" må tømmes... Eller rettere sagt maids rommet! Så i dag har det gått i rydding. Med tanke på at vi kom hit med fire kofferter og en pappeske, har det samlet seg opp litt på ett skoleår. Det er godt vi har mye skap, for nå er alt "mikk makk" og turutstyr flyttet. Vi gikk til innkjøp av en stor aluminiumskiste til oppbevaring av turutstyr, så nå kan det stå "tørt" ute...
Skoleferien nærmer seg, og i dag hadde gutta med seg skole rapporter hjem fra skolen. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg leste, gråt, leste og gråt... Er så stolte av de begge to og over hva de har fått til i løpet av dette skoleåret. Det beste var vel egentlig å lese at de er høflige, og at de tar hensyn og respekter de andre elvene.
Nellie blir fremdeles forstyrret av gutta, av besøk og av maintenance gutta som kommer for å "fixe"... Det går mye bedre når vi er ute å går tur, men her hjemme er hun ikke rolig for å si det sånn. Det beste er at "huset er i ro", men det er ikke lett å gjennomføre.
Geir kom hjem med ny arbeidskontrakt i dag, men det er vistnok ikke de store forandringene for hans del. Eller kanskje det dukker opp noen når han finleser?!
Kan avslutte med å fortelle at flybillettene hjem til Norge er bestilt. 8 juli setter gutta og jeg oss på flyet, og 27 kommer Geir!
Skoleferien nærmer seg, og i dag hadde gutta med seg skole rapporter hjem fra skolen. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg leste, gråt, leste og gråt... Er så stolte av de begge to og over hva de har fått til i løpet av dette skoleåret. Det beste var vel egentlig å lese at de er høflige, og at de tar hensyn og respekter de andre elvene.
Nellie blir fremdeles forstyrret av gutta, av besøk og av maintenance gutta som kommer for å "fixe"... Det går mye bedre når vi er ute å går tur, men her hjemme er hun ikke rolig for å si det sånn. Det beste er at "huset er i ro", men det er ikke lett å gjennomføre.
Geir kom hjem med ny arbeidskontrakt i dag, men det er vistnok ikke de store forandringene for hans del. Eller kanskje det dukker opp noen når han finleser?!
Kan avslutte med å fortelle at flybillettene hjem til Norge er bestilt. 8 juli setter gutta og jeg oss på flyet, og 27 kommer Geir!
lørdag 16. juni 2012
OMG hva har vi gjort...
I går ble det altfor sent til å blogge! Klokken ble nærmere halv to på natten før vi var i seng...
Først må jeg fortelle om handleturen jeg hadde i går formiddag. Fredag er som jeg har skrevet om før "søndag" i araberverden, og fredagsbønnen er vel ett begrep som de fleste av oss kjenner til. Her i Qatar står fredagsbønnen høyt på listen over prioriterte gjøremål denne dagen, og det er formiddagsbønnen som "gjelder". Denne bønnen står så høyt i kurs her nede, at butikkene stenger i en hel time! Jeg var ikke klar over dette før i går, og jeg ble mildt sagt sjokkert.
På formiddagen tok jeg altså en tur i dagligvarebutikken. Ca ti minutter etter at jeg kom inn i butikken annonserte de "noe" over høytalerannlegget. Dette "noe" bet jeg meg ikke merke i, men da de begynte å slukke lys i butikken reagerte jeg. Min umiddelbare tanke var at noe var galt.. Men, da jeg spurte en ansatt "what's happening" og fikk til svar "closing in 10 minute Madam" ble jeg lettere sjokkert! "Closing? Why?", "Friday prayer Madam!". Jeg ble bare stående. Stenge butikken pga bønn?! Kjære tid, er det mulig det æ? Men joda, det er mulig det... Jeg fortsatte handleturen min og tenkte at det går sikkert bra. Jeg måtte jo få med meg det som stod på lista. Vi skulle jo ha middagsbesøk for pokker! Etter fem nye minutter kom en smilende mann i dress... "You need help Madam...?". Da måtte jeg bare late som jeg ikke var klar over at butikken var i ferd med å stenge. For å avslutte en lang historie, endte det med at mannen i dress sprang rundt for å hente varene jeg manglet på listen! Jeg "tok rett og slett en Caroline"... (les innlegg 12.6) Det var definitivt min første og siste handletur på en fredag formiddag.
Middags ingrediensene kom i hus, og det ble middag som planlagt til familien Christensen og Iversen kom på besøk på kvelden. Tage spurte om vi ikke kunne gjøre det samme neste helg for så kjekt hadde han hatt det! Da kunne vi fortelle at jo, neste helg blir det også sosialt. Da skal vi nemlig på champagnebrunch, 10 voksne og 11 barn! Og ikke nok med det, men Sine og Henric har invitert på efterfest... Det gledes!
Jeg avslutter dagens innlegg med å fortelle at Niramala fra Sri Lanka flytter inn neste lørdag. Det er skrekkblandet fryd i heimen akkurat nå... Og det er også veldig rart å fortelle det kjenner jeg. Livet i Qatar slutter ikke å overraske, god lørdag til dere alle sammen!
Først må jeg fortelle om handleturen jeg hadde i går formiddag. Fredag er som jeg har skrevet om før "søndag" i araberverden, og fredagsbønnen er vel ett begrep som de fleste av oss kjenner til. Her i Qatar står fredagsbønnen høyt på listen over prioriterte gjøremål denne dagen, og det er formiddagsbønnen som "gjelder". Denne bønnen står så høyt i kurs her nede, at butikkene stenger i en hel time! Jeg var ikke klar over dette før i går, og jeg ble mildt sagt sjokkert.
På formiddagen tok jeg altså en tur i dagligvarebutikken. Ca ti minutter etter at jeg kom inn i butikken annonserte de "noe" over høytalerannlegget. Dette "noe" bet jeg meg ikke merke i, men da de begynte å slukke lys i butikken reagerte jeg. Min umiddelbare tanke var at noe var galt.. Men, da jeg spurte en ansatt "what's happening" og fikk til svar "closing in 10 minute Madam" ble jeg lettere sjokkert! "Closing? Why?", "Friday prayer Madam!". Jeg ble bare stående. Stenge butikken pga bønn?! Kjære tid, er det mulig det æ? Men joda, det er mulig det... Jeg fortsatte handleturen min og tenkte at det går sikkert bra. Jeg måtte jo få med meg det som stod på lista. Vi skulle jo ha middagsbesøk for pokker! Etter fem nye minutter kom en smilende mann i dress... "You need help Madam...?". Da måtte jeg bare late som jeg ikke var klar over at butikken var i ferd med å stenge. For å avslutte en lang historie, endte det med at mannen i dress sprang rundt for å hente varene jeg manglet på listen! Jeg "tok rett og slett en Caroline"... (les innlegg 12.6) Det var definitivt min første og siste handletur på en fredag formiddag.
Middags ingrediensene kom i hus, og det ble middag som planlagt til familien Christensen og Iversen kom på besøk på kvelden. Tage spurte om vi ikke kunne gjøre det samme neste helg for så kjekt hadde han hatt det! Da kunne vi fortelle at jo, neste helg blir det også sosialt. Da skal vi nemlig på champagnebrunch, 10 voksne og 11 barn! Og ikke nok med det, men Sine og Henric har invitert på efterfest... Det gledes!
Jeg avslutter dagens innlegg med å fortelle at Niramala fra Sri Lanka flytter inn neste lørdag. Det er skrekkblandet fryd i heimen akkurat nå... Og det er også veldig rart å fortelle det kjenner jeg. Livet i Qatar slutter ikke å overraske, god lørdag til dere alle sammen!
torsdag 14. juni 2012
Live in maid...?
Hushjelp, boende i huset vårt? Nei, det hadde jeg som sagt aldri trodd jeg kom til å vurdere. Men nå vurderer vi "opp og ned i mente"! I dag har vi hatt ei hyggelig ung dame fra Sri Lanka her til "intervju". Hun ville gjerne begynne å jobbe i morgen... En smilende og positiv ung dame på 27 år. Hun har en datter på 6 år hjemme på Sri Lanka, og en mann som bor og jobber her i Qatar.
Nabo maiden, som også er fra Sri Lanka er ei veldig hyggelig dame. Jeg måtte spørre henne i kveld, om alle hushjelper fra Sri Lanka er så smilende og positive. Jeg burde jo strengt tatt ikke spurt henne om det, for jeg har ferien på Sri Lanka frisk i minne. Det var hyggelige mennesker som virkelig bød på seg selv. Dette til tross for ha så lite selv... Vi har ett godt inntrykk av mennesker fra Sri Lanka, og tenker at hvorfor ikke prøve å ha en hushjelp derfra.
Barnevakten vår fra Fillipinene har ei venninne som også kan være interessert, så vi er ikke helt sikre på hva vi ender opp med. Tema hushjelp er heller ikke strengt tatt nødvendig før vi kommer tilbake i september. Men velger vi å ansette en nå, så er det vel greit det å. Geir tenker litt på det å la en maid være her alene i huset, de fire ukene han er i Norge. Gutta og jeg blir jo borte i åtte uker! Som Linda, ei venninna sa "hva har dere av verdier i huset æ Lindis"? Nei, vi har jo ikke noen verdier her... Gullet mitt tar jeg jo med til Norge!
Bortsett fra "maid" som er ett "hett" tema om dagen, går hverdagen sin vante gang... Det er torsdag og helg, og i kveld har vi bare tatt det helt rolig! Vi har skypet med Beate og svigermor, og det får meg også til å tenke på dere andre der hjemme... Blir fint å se dere snart!
I morgen blir det en "hjemmedag"! Geir er sliten etter en aktiv uke på jobb, så vi får håpe at han henter inn litt energi iløpet av helgen. Familien Christensen og Iversen kommer på middag i morgen kveld, så da blir det nok seint tenker jeg...
God helg alle sammen og lykke til med flyttelasset til Kjersti og Tor Gustav, glad i dere!
Nabo maiden, som også er fra Sri Lanka er ei veldig hyggelig dame. Jeg måtte spørre henne i kveld, om alle hushjelper fra Sri Lanka er så smilende og positive. Jeg burde jo strengt tatt ikke spurt henne om det, for jeg har ferien på Sri Lanka frisk i minne. Det var hyggelige mennesker som virkelig bød på seg selv. Dette til tross for ha så lite selv... Vi har ett godt inntrykk av mennesker fra Sri Lanka, og tenker at hvorfor ikke prøve å ha en hushjelp derfra.
Barnevakten vår fra Fillipinene har ei venninne som også kan være interessert, så vi er ikke helt sikre på hva vi ender opp med. Tema hushjelp er heller ikke strengt tatt nødvendig før vi kommer tilbake i september. Men velger vi å ansette en nå, så er det vel greit det å. Geir tenker litt på det å la en maid være her alene i huset, de fire ukene han er i Norge. Gutta og jeg blir jo borte i åtte uker! Som Linda, ei venninna sa "hva har dere av verdier i huset æ Lindis"? Nei, vi har jo ikke noen verdier her... Gullet mitt tar jeg jo med til Norge!
Bortsett fra "maid" som er ett "hett" tema om dagen, går hverdagen sin vante gang... Det er torsdag og helg, og i kveld har vi bare tatt det helt rolig! Vi har skypet med Beate og svigermor, og det får meg også til å tenke på dere andre der hjemme... Blir fint å se dere snart!
I morgen blir det en "hjemmedag"! Geir er sliten etter en aktiv uke på jobb, så vi får håpe at han henter inn litt energi iløpet av helgen. Familien Christensen og Iversen kommer på middag i morgen kveld, så da blir det nok seint tenker jeg...
God helg alle sammen og lykke til med flyttelasset til Kjersti og Tor Gustav, glad i dere!
onsdag 13. juni 2012
Indisk lunch...
I kveld blir det fotballkamp og middag på Geir og kollegene. Jeg ser via nettaviser og FB at fotball cirkuset er i gang... Her nede blir fotball VM litt fjernt. Burde jo egentlig ikke være det, men sånn er det altså.
Jeg og Anne har vært på brunch hos ei indisk venninne fra skolen. Hema har en sønn i klassen til Tage, og en sønn i klassen til Christian. De har vært her i 5 år! Olala...
Vi var 7 damer, og vi representrte India, Pakistan, Trinidad, Japan, Taiwan og Norge. Hema serverte først forrett, så hovedret for deretter å avslutte med dessert. "Eat.. Eat.." ble nevnt med jevne mellomrom. Vertinnen selv var mest opptatt av å følge med på om vi spiste, og hvor mye vi spiste. Det er vistnok helt vanlig i indisk sammenheng, å "følge med" slik. Det som derimot ikke er vanlig, er at vertinnen setter seg ned å spiser sammen med gjestene. Vi klarte dog å få henne til å sette seg ned litt innimellom serveringene... Det var jo veldig uvant for oss andre. "Eat Hema, eat" sa vi, og tok igjen med samme mynt! Kjekt med "barløsning" på kjøkkenet. På den måten var vertinnen fornøyd med å kunne følge med gjestene gjennom åpningen i veggen- mens hun forberedte maten!
Vi fikk en linsesalat og frityrstekte "potetboller" til forrett. Veldig smakfullt og godt! Til hovedrett var det kylling i karri- spicy, ris, en slags bønnegryte- spicy og en grønnsaksragu- som skulle nytes med brød! Smakfullt og veldig godt! Jeg sa jeg ville ha opplæring og oppskrifter til høsten. Dessert nummer en, bestod av hjemmelaget "cottage cheese bolle" med hjemmelaget vaniljesaus (?) og pistasjenøtter. Godt, men litt uvant smak. Dessert nummer to, var mango og yoghurt blandet i food prosessor til en mousse med hakkede pistasjenøtter på toppen. Veldig friskt og godt! Det skal jeg prøve ut selv.
Vi satt rundt ett spisebord og spiste, men det blir ikke benyttet når de selv spiser middag fortalte Hema. Da sitter familien på gulvet foran TV. Da spiser de middag, og koser seg med å se TV kunne hun fortelle. Rart hvor forskjellige vi er, og det er interessant å høre om ulikhetene våre. For de, er det hyggelig å spise middag og å se "hyggelig indisk fjernsyn" som Hema selv fortalte. Å se Tv mens vi spiser middag, er jo uaktuelt i vår kultur! Håper jeg ikke tråkket noen på tærne nå...
Å få ta del i disse sammenkomstene er bare så hyggelig. Jeg er heldig! I morgen tidlig blir det "coffee morning" i en kaffebar på ett kjøpesenter. En avslutning for "mammaene" i klassen til Trym. Jeg tror jeg har nok tid til å nyte kaffen før jeg klokken 11 skal spise lunch med norske gjengen! Jeg har ikke fritidsproblemer her nede...
Akkurat nå er jeg med Tage på fotballtrening. Det er godt over 40 grader, de trener i sola men ingen klager over varmen! En delig vind blåser litt, og det hjelper godt på. Trym er hjemme med Christian, og det har han vært de siste onsdagstreningene. For han er det selvfølgelig mye bedre å være hjemme med kompisen, enn å henge her sammen med meg... Takk fine Anne!
Gutta prater ikke noe særlig om sommerferie og å reise hjem til Norge. Jeg tolker det dithen at de har det bra! Det hadde vært trasig om de hadde hatt hjemlengsel... Gutta lever vel litt i nuet, og i nuet er det veldig fint her i Doha.
Nellie har vel delvis funnet seg til rette. Vi utfordres daglig med bjeffingen hennes, og jeg må vel være ærlig å si det kan være utfordrende til tider. Det går litt bedre, og hun lar meg få prate LITT med noen andre når vi er ute å går tur... Cicci og Anders: vi klarer det her, det går bra!
Jeg og Anne har vært på brunch hos ei indisk venninne fra skolen. Hema har en sønn i klassen til Tage, og en sønn i klassen til Christian. De har vært her i 5 år! Olala...
Vi var 7 damer, og vi representrte India, Pakistan, Trinidad, Japan, Taiwan og Norge. Hema serverte først forrett, så hovedret for deretter å avslutte med dessert. "Eat.. Eat.." ble nevnt med jevne mellomrom. Vertinnen selv var mest opptatt av å følge med på om vi spiste, og hvor mye vi spiste. Det er vistnok helt vanlig i indisk sammenheng, å "følge med" slik. Det som derimot ikke er vanlig, er at vertinnen setter seg ned å spiser sammen med gjestene. Vi klarte dog å få henne til å sette seg ned litt innimellom serveringene... Det var jo veldig uvant for oss andre. "Eat Hema, eat" sa vi, og tok igjen med samme mynt! Kjekt med "barløsning" på kjøkkenet. På den måten var vertinnen fornøyd med å kunne følge med gjestene gjennom åpningen i veggen- mens hun forberedte maten!
Vi fikk en linsesalat og frityrstekte "potetboller" til forrett. Veldig smakfullt og godt! Til hovedrett var det kylling i karri- spicy, ris, en slags bønnegryte- spicy og en grønnsaksragu- som skulle nytes med brød! Smakfullt og veldig godt! Jeg sa jeg ville ha opplæring og oppskrifter til høsten. Dessert nummer en, bestod av hjemmelaget "cottage cheese bolle" med hjemmelaget vaniljesaus (?) og pistasjenøtter. Godt, men litt uvant smak. Dessert nummer to, var mango og yoghurt blandet i food prosessor til en mousse med hakkede pistasjenøtter på toppen. Veldig friskt og godt! Det skal jeg prøve ut selv.
Vi satt rundt ett spisebord og spiste, men det blir ikke benyttet når de selv spiser middag fortalte Hema. Da sitter familien på gulvet foran TV. Da spiser de middag, og koser seg med å se TV kunne hun fortelle. Rart hvor forskjellige vi er, og det er interessant å høre om ulikhetene våre. For de, er det hyggelig å spise middag og å se "hyggelig indisk fjernsyn" som Hema selv fortalte. Å se Tv mens vi spiser middag, er jo uaktuelt i vår kultur! Håper jeg ikke tråkket noen på tærne nå...
Å få ta del i disse sammenkomstene er bare så hyggelig. Jeg er heldig! I morgen tidlig blir det "coffee morning" i en kaffebar på ett kjøpesenter. En avslutning for "mammaene" i klassen til Trym. Jeg tror jeg har nok tid til å nyte kaffen før jeg klokken 11 skal spise lunch med norske gjengen! Jeg har ikke fritidsproblemer her nede...
Akkurat nå er jeg med Tage på fotballtrening. Det er godt over 40 grader, de trener i sola men ingen klager over varmen! En delig vind blåser litt, og det hjelper godt på. Trym er hjemme med Christian, og det har han vært de siste onsdagstreningene. For han er det selvfølgelig mye bedre å være hjemme med kompisen, enn å henge her sammen med meg... Takk fine Anne!
Gutta prater ikke noe særlig om sommerferie og å reise hjem til Norge. Jeg tolker det dithen at de har det bra! Det hadde vært trasig om de hadde hatt hjemlengsel... Gutta lever vel litt i nuet, og i nuet er det veldig fint her i Doha.
Nellie har vel delvis funnet seg til rette. Vi utfordres daglig med bjeffingen hennes, og jeg må vel være ærlig å si det kan være utfordrende til tider. Det går litt bedre, og hun lar meg få prate LITT med noen andre når vi er ute å går tur... Cicci og Anders: vi klarer det her, det går bra!
tirsdag 12. juni 2012
Handling i Qatar er ikke som handling i Norge...
Det starter med at man ønskes "welcome Madam" eller "hello Madam" ved inngangen til butikken av en security vakt. Alltid smilende! Hvor henter de all energien fra tenker jeg noen ganger når jeg er trøtt.
Inne i selve butikken er det alltid "mange på jobb". Arbeidskraft og lønningsutgifter er overhodet ikke tema i dette landet. Ansatte i butikker er lavtlønnede, og jeg har blitt fortalt at de tjener mellom 3000-5000 kr i måneden. Alt etter hvilken type stilling de har selvfølgelig. Gutta som står å pakker ned varer i kassen er desidert de dårligst betalte. Hvis man ser bort fra tipsen da...
Trenger man "hjelp" er det bare spørre en ansatt. "Hjelp" kan være så mangt. Jeg tenker at hjelp er å bli fortalt hvor jeg kan finne de ulike varene i butikken. I følge Caroline, naboen fra Taiwan, er hjelp noe helt annet. I hennes øyne er "hjelp" å "huke tak i" en ansatt med en gang når man kommer innenfor døra. Deretter å be han hjelpe seg med å finne alle varene på handlelisten, for så å la han legge alle varene på båndet i kassen! Da vil hun si at hun har
fått hjelp! Jeg tenker bare "hjelp" jeg... Det er jo ikke rart at noen og enhver blir miljøskadet av å bo her.
I dag var jeg en liten tur innom butikken, og jeg skulle blandt annet ha rå scampi. Etter mange turer i denne butikken begynner jeg nå å kjenne gutta bak fiskedisken. Jeg pleier å tøyse litt, og i dag sa jeg at de skjemmer bort damene som handler. De renser fisk og lager fileer, og til og med å rense de rå rekene mine tilbød de seg i dag! Makan til tilbud æ?! Jeg takket faktisk høflig nei og sa at noe må jeg da gjøre selv i dette "bortskjemt landet". Da bare flirer de når jeg sier det...
Det er mye man venner seg til her nede. Jeg husker godt hvor rart jeg syntes det var da jeg stod passivt, å så på mens varene ble pakket ned og lagt i handlevognen. Å fylle bensin er også en passiv handling. Man stopper bilen, sitter i ro og sier "full tank" eller hvor mye man skal ha... Araberne lar bilen gå mens en indre fyller opp tanken. Nei, hvorfor skal de slå av motoren?
Det starter med at man ønskes "welcome Madam" eller "hello Madam" ved inngangen til butikken av en security vakt. Alltid smilende! Hvor henter de all energien fra tenker jeg noen ganger når jeg er trøtt.
Inne i selve butikken er det alltid "mange på jobb". Arbeidskraft og lønningsutgifter er overhodet ikke tema i dette landet. Ansatte i butikker er lavtlønnede, og jeg har blitt fortalt at de tjener mellom 3000-5000 kr i måneden. Alt etter hvilken type stilling de har selvfølgelig. Gutta som står å pakker ned varer i kassen er desidert de dårligst betalte. Hvis man ser bort fra tipsen da...
Trenger man "hjelp" er det bare spørre en ansatt. "Hjelp" kan være så mangt. Jeg tenker at hjelp er å bli fortalt hvor jeg kan finne de ulike varene i butikken. I følge Caroline, naboen fra Taiwan, er hjelp noe helt annet. I hennes øyne er "hjelp" å "huke tak i" en ansatt med en gang når man kommer innenfor døra. Deretter å be han hjelpe seg med å finne alle varene på handlelisten, for så å la han legge alle varene på båndet i kassen! Da vil hun si at hun har
fått hjelp! Jeg tenker bare "hjelp" jeg... Det er jo ikke rart at noen og enhver blir miljøskadet av å bo her.
I dag var jeg en liten tur innom butikken, og jeg skulle blandt annet ha rå scampi. Etter mange turer i denne butikken begynner jeg nå å kjenne gutta bak fiskedisken. Jeg pleier å tøyse litt, og i dag sa jeg at de skjemmer bort damene som handler. De renser fisk og lager fileer, og til og med å rense de rå rekene mine tilbød de seg i dag! Makan til tilbud æ?! Jeg takket faktisk høflig nei og sa at noe må jeg da gjøre selv i dette "bortskjemt landet". Da bare flirer de når jeg sier det...
Det er mye man venner seg til her nede. Jeg husker godt hvor rart jeg syntes det var da jeg stod passivt, å så på mens varene ble pakket ned og lagt i handlevognen. Å fylle bensin er også en passiv handling. Man stopper bilen, sitter i ro og sier "full tank" eller hvor mye man skal ha... Araberne lar bilen gå mens en indre fyller opp tanken. Nei, hvorfor skal de slå av motoren?
mandag 11. juni 2012
Varmt
Det er sol, det er sommer og det er VARMT i Doha! Nellie ville ikke gå tur i formiddag, og dro i båndet og gikk i retning "hjem" etter få meter. Stakkar, det er nok varmt for potene hennes kan jeg tenke meg. Det blir ikke lange lufteturen midt på dagen, så den lengste turen blir på kvelden når temperaturen har falt noen grader.
Midt på dagen steker sola, og det svir i ansiktet rett og slett... Men, vi klager ikke for mye. Trym og jeg har vært ved bassenget i eftermiddag, og det gikk faktisk ann å sitte litt i sola også. Vi er vel blitt litt miljøskadd iløpet av året.
Jeg har vært til naboen å spist frokost i morges, og der var vi fire damer fra nabolaget. Anne og meg, Fiona fra Skottland og vertinnen Caroline fra Taiwan. Praten gikk livlig!
Tage har vært med Jens fra Holland hjem fra skolen i dag. Nå er det som jeg skrev om tidligere, avskjedsfester og "good by party" for mange her i byen. Tage og de andre gutta ble hentet på skolen i en Hummer limosin! Hvor kuult er ikke det?! De hadde visst fått ekstra oppmerksomhet på skolen... Kan ikke forstå det! De hadde kjørt tur rundt i Doha, før de endte opp hjemme hos Jens og hadde fest ved og i badebassenget. Ingen av gutta ville dra hjem igjen! Tage "boblet over" da han pratet om hvor de hadde kjørt, hva de hadde gjort og hva de... Stor stas for han så klart!
Geir og jeg har vært å handlet alkohol, og jeg må si at jeg lurte litt på hvordan utsalgsstedet var. Det er ingen som "skryter" av det akkurat. Mine forventninger var av den grunn ganske små... Jeg ble overrasket. Positivt overrasket. Hallo, vi befinner oss midt i araberverden. En verden hvor alkohol egentlig er bannlyst! Utsalget hadde stort utvalg i mine øyne, og jeg kan overhodet ikke forstå hva folk klager over! Man kan kjøpe det meste... De har jo til og med ett eget "grise rom"!
Med fullastet bil, godt tildekket slik at ingen kunne se at jeg kjørte med alkohol i bagasjen bars det til blomsterbutikken. Det ble småblomster og en "big plant" til hagen. Da jeg kom hjem ringte jeg resepsjonen og ytret ønske om en gartner. Etter 5 minutter ringte det på døra, og der stod han. Han plantet "big plant" i hagen, og de små blomstene i bed og i krukker. Veldig deilig å få hjelp til det, og jeg ser selv at jeg blir bortskjemt her nede. Da han var ferdig med jobben, spurte jeg han "do you like beer"?. To store øyne i et overrasket ansikt så på meg og svarte "don't drink Madam". Vel... "don't drink or don't like"? "Don't like Madam". Oki... Jeg hentet istedet ei flaske vann, en boks fanta og en liten pengeseddel til han. Tror han var mer fornøyd med det i varmen...
I morgen blir det lunchdate med kjæresten. Skal bli fint å se han i dagslys kjenner jeg. God kveld!
Midt på dagen steker sola, og det svir i ansiktet rett og slett... Men, vi klager ikke for mye. Trym og jeg har vært ved bassenget i eftermiddag, og det gikk faktisk ann å sitte litt i sola også. Vi er vel blitt litt miljøskadd iløpet av året.
Jeg har vært til naboen å spist frokost i morges, og der var vi fire damer fra nabolaget. Anne og meg, Fiona fra Skottland og vertinnen Caroline fra Taiwan. Praten gikk livlig!
Tage har vært med Jens fra Holland hjem fra skolen i dag. Nå er det som jeg skrev om tidligere, avskjedsfester og "good by party" for mange her i byen. Tage og de andre gutta ble hentet på skolen i en Hummer limosin! Hvor kuult er ikke det?! De hadde visst fått ekstra oppmerksomhet på skolen... Kan ikke forstå det! De hadde kjørt tur rundt i Doha, før de endte opp hjemme hos Jens og hadde fest ved og i badebassenget. Ingen av gutta ville dra hjem igjen! Tage "boblet over" da han pratet om hvor de hadde kjørt, hva de hadde gjort og hva de... Stor stas for han så klart!
Geir og jeg har vært å handlet alkohol, og jeg må si at jeg lurte litt på hvordan utsalgsstedet var. Det er ingen som "skryter" av det akkurat. Mine forventninger var av den grunn ganske små... Jeg ble overrasket. Positivt overrasket. Hallo, vi befinner oss midt i araberverden. En verden hvor alkohol egentlig er bannlyst! Utsalget hadde stort utvalg i mine øyne, og jeg kan overhodet ikke forstå hva folk klager over! Man kan kjøpe det meste... De har jo til og med ett eget "grise rom"!
Med fullastet bil, godt tildekket slik at ingen kunne se at jeg kjørte med alkohol i bagasjen bars det til blomsterbutikken. Det ble småblomster og en "big plant" til hagen. Da jeg kom hjem ringte jeg resepsjonen og ytret ønske om en gartner. Etter 5 minutter ringte det på døra, og der stod han. Han plantet "big plant" i hagen, og de små blomstene i bed og i krukker. Veldig deilig å få hjelp til det, og jeg ser selv at jeg blir bortskjemt her nede. Da han var ferdig med jobben, spurte jeg han "do you like beer"?. To store øyne i et overrasket ansikt så på meg og svarte "don't drink Madam". Vel... "don't drink or don't like"? "Don't like Madam". Oki... Jeg hentet istedet ei flaske vann, en boks fanta og en liten pengeseddel til han. Tror han var mer fornøyd med det i varmen...
I morgen blir det lunchdate med kjæresten. Skal bli fint å se han i dagslys kjenner jeg. God kveld!
søndag 10. juni 2012
Nå er det snart gått ett skoleår siden vi tok med oss fire kofferter og satte oss på flyet til Qatar. Ett skoleår som har gått så fort, at vi syntes det er fint at vi ikke skal flytte hjem igjen riktig ennå.
For hva er det som er så bra her egentlig? Jeg har skrevet mye om både positive og negative sider ved å bo her i ørkenlandet. Det negative er definitivt at Geir jobb mye. Litt negativt er det at jeg ikke jobber i det hele tatt. Når jeg tenker skikkelig etter, så vil jeg gjerne jobbe noen timer hver dag. Ha fri når gutta har fri, fri i skolens ferier, fri når vi får besøk, fri når... Da skjønner de fleste av dere og at det kan bli vanskelig å la seg gjøre! Jeg rir på toppen av bølgen akkurat nå og vil helst ikke bli med den ned igjen.
Det kan se ut til at vi får mer besøk neste år, og da må jeg jo være vertinne. Vi vet alle at vi skal hjem til den norske hverdagen igjen. Vi får nyte av den luksus som er her så godt vi kan, og så lenge det varer. Familien Johansen har det bra!
Tage har spilt fotballkamp i Aspire domen igjen i dag, og på vei opp til den store innendørshallen sa han "mamma, det er så kuult å spille her altså. Aspire er ett av de kuuleste stedene i Qatar". I dag var det nok veldig kuult også, for de vant alle tre kampene med stor margin. Jeg sa til Tage de bør spille mot de jevngamle neste gang!
I morgen blir det frokost hos naboen. Jeg gleder meg til en spennende og annerledes formiddag. God uke til dere alle sammen!
For hva er det som er så bra her egentlig? Jeg har skrevet mye om både positive og negative sider ved å bo her i ørkenlandet. Det negative er definitivt at Geir jobb mye. Litt negativt er det at jeg ikke jobber i det hele tatt. Når jeg tenker skikkelig etter, så vil jeg gjerne jobbe noen timer hver dag. Ha fri når gutta har fri, fri i skolens ferier, fri når vi får besøk, fri når... Da skjønner de fleste av dere og at det kan bli vanskelig å la seg gjøre! Jeg rir på toppen av bølgen akkurat nå og vil helst ikke bli med den ned igjen.
Det kan se ut til at vi får mer besøk neste år, og da må jeg jo være vertinne. Vi vet alle at vi skal hjem til den norske hverdagen igjen. Vi får nyte av den luksus som er her så godt vi kan, og så lenge det varer. Familien Johansen har det bra!
Tage har spilt fotballkamp i Aspire domen igjen i dag, og på vei opp til den store innendørshallen sa han "mamma, det er så kuult å spille her altså. Aspire er ett av de kuuleste stedene i Qatar". I dag var det nok veldig kuult også, for de vant alle tre kampene med stor margin. Jeg sa til Tage de bør spille mot de jevngamle neste gang!
I morgen blir det frokost hos naboen. Jeg gleder meg til en spennende og annerledes formiddag. God uke til dere alle sammen!
lørdag 9. juni 2012
Geir dro tidlig på jobb i dag, og det er heldigvis ikke vanlig at han jobber på fridagen sin. Å beordre folk på jobb er heller ikke dagligdags for Geir, men sånn er arbeidslivet i Qatar. Om det ble så godt mottatt er vel en annen ting...
Gutta og jeg har ikke vært på jobb, men har hatt to runder i badebassenget. Både før og etter fotballtreningen til Tage. Trym viste oss at han kan kråle, for det hadde de lært i svømmetimen på onsdag. Skal si gutten kunne kråle, og det lover godt for svømmetreningen til høsten! Vi tror det kan bli kjekt for begge to, og får håpe at de kan trene samtidig.
Nellie bjeffer mindre og mindre, og i dag kunne jeg faktisk snakke med naboen mens hun stod ved siden av meg. Det kunne jeg ikke forrige dagen for å si det sånn. Tror kanskje hun er glad i å høre sin egen stemme...?! I compounden er det veldig mange hunder. Det lukter selvfølgelig Nellie, så det blir mye markering når vi er ute å går. Noen av hundene vil hilse på, mens andre blir dratt bort av sine eiere. Syntes det ikke var så veldig stas da en STOR hund kom løpende mot henne i kveld. Eieren spurte om bikkja si hadde oppført seg da han kom etter... Vel, ikke alle som har like kontroll på hundene sine.
I eftermiddag har Tage produsert en PowerPoint presentasjon om sjokolade. Med hjelp av Geir... De fikk valget mellom en stor plakat eller en PowerPoint. Han måtte blandt annet ha med hvor astekerne bodde, hvor kakaotrærne vokser (geografi) og andre interessante opplysninger om sjokolade.
Det merkes på mange måter at sommerferien begynner å nærme seg. Flere skal reise hjem på ferie snart, og noen skal også forlate Doha for godt. Trist men sant... Det er en del av expat livet! Man knytter gode relasjoner og får venner, så brytes det opp fordi man reiser videre eller hjem til "moderlandet". Noen vet faktisk ikke om de kommer tilbake hit igjen etter sommerferien. Det er nemlig slik, at enkelte firma opererer med 1 måneds varsel om flytting. Det er godt vi ikke kommer inn under den kategorien. Det høres nemlig ikke noe særlig ut syntes jeg!
Kommende uke blir innholdsrik på mange måter tror jeg! God helg til dere der hjemme, vår er nemlig straks slutt...
Gutta og jeg har ikke vært på jobb, men har hatt to runder i badebassenget. Både før og etter fotballtreningen til Tage. Trym viste oss at han kan kråle, for det hadde de lært i svømmetimen på onsdag. Skal si gutten kunne kråle, og det lover godt for svømmetreningen til høsten! Vi tror det kan bli kjekt for begge to, og får håpe at de kan trene samtidig.
Nellie bjeffer mindre og mindre, og i dag kunne jeg faktisk snakke med naboen mens hun stod ved siden av meg. Det kunne jeg ikke forrige dagen for å si det sånn. Tror kanskje hun er glad i å høre sin egen stemme...?! I compounden er det veldig mange hunder. Det lukter selvfølgelig Nellie, så det blir mye markering når vi er ute å går. Noen av hundene vil hilse på, mens andre blir dratt bort av sine eiere. Syntes det ikke var så veldig stas da en STOR hund kom løpende mot henne i kveld. Eieren spurte om bikkja si hadde oppført seg da han kom etter... Vel, ikke alle som har like kontroll på hundene sine.
I eftermiddag har Tage produsert en PowerPoint presentasjon om sjokolade. Med hjelp av Geir... De fikk valget mellom en stor plakat eller en PowerPoint. Han måtte blandt annet ha med hvor astekerne bodde, hvor kakaotrærne vokser (geografi) og andre interessante opplysninger om sjokolade.
Det merkes på mange måter at sommerferien begynner å nærme seg. Flere skal reise hjem på ferie snart, og noen skal også forlate Doha for godt. Trist men sant... Det er en del av expat livet! Man knytter gode relasjoner og får venner, så brytes det opp fordi man reiser videre eller hjem til "moderlandet". Noen vet faktisk ikke om de kommer tilbake hit igjen etter sommerferien. Det er nemlig slik, at enkelte firma opererer med 1 måneds varsel om flytting. Det er godt vi ikke kommer inn under den kategorien. Det høres nemlig ikke noe særlig ut syntes jeg!
Kommende uke blir innholdsrik på mange måter tror jeg! God helg til dere der hjemme, vår er nemlig straks slutt...
fredag 8. juni 2012
Champagnelunch
Gutta har vært "hjemme alene" i dag. De har hatt "gutteklubb" ved bassenget sammen med Iversen gutta og hatt det helt topp!
Etter 4 timer med mat og champagne, var de fleste av oss godt forsynte. Men ikke mer forsynte enn at vi forflyttet oss ut i baren. Der fikk vi oss en gratis drink før vi returnerte hjem til mann og barn. Alle oppegående og i grei form!
Nå, etter flere timer i hagen hos Iversen begynner jeg å bli ganske fornøyd av penkjolen og høye heler. Nellie har også vært hos naboen i kveld, og jeg vil si at hun allerede har blitt en stor del av familien Johansen. Det virker absolutt som at hun trives. Hun var ikke så fornøyd da jeg forsvant inn i en bil i formiddag, men da jeg kom hjem igjen derimot ble jeg overøst av gjensynsglede. Tage vil gjerne være turfølge til Nellie, men når vi møter på andre hunder får jeg raskt overta båndet. Det er kjekt, men samtidig litt "skummelt" å gå tur med Nellie ifølge Tage. "Skummelt" siden vi ikke har helt kontroll på hvordan hun reagerer på de vi møter på vår vei.
torsdag 7. juni 2012
Ny hverdag
Ett lite innlegg fra sengekanten! I dag ble det helomvendig i planene mine pga vårt nye familiemedlem. Hadde ikke samvittighet til å la Nellie være hjemme alene hele første dagen i nytt hjem...
Vi våknet til to søte øyne som kikket på oss i morges. Det som ikke var like søtt var at hun befant seg i senga. Cicci og Anders: Nellie er bortskjemt... Jeg vet hun sover mellom dere! Her må hun nok sove i sin egen seng, men hun var jo bare til "å spise opp" da hun logret med halen og så fornøyd opp på oss. Jeg tror hun var like blid da jeg forsiktig fikk henne ned på gulvet.
Å komme hjem til noen som venter på meg, er ikke dagligdags. Nå venter Nellie, og for en glede og iver å bli møtt til! Tok ikke lang til før vi ble glade i henne altså. Skjønner godt de som har hund. Ut å gå tur i denne varmen er en liten utfordring. I morges gikk det greit, midt på dagen var det veldig VARMT og i kveld var det helt greit igjen. Midt på dagen blir det ikke lange turen, og siden det ikke er "flust" med skygge her vi bor, gikk vi "sikk sakk" mellom "gressplenene".
Jeg skulle egentlig både på handletur og lunch i dag, men i dag ble det heller "må komme meg hjem til Nellie". Også i eftermiddag da vi var ved bassenget kom tanken "må komme meg hjem til Nellie". Det roer seg vel litt ned etterhvert håper jeg. Ifølge matmor kan hun være alene i flere timer.
Vaskegutten var her i dag, og hadde jeg ikke vært hjemme tror jeg kanskje han hadde gått igjen. At man kunne høre Nellie i store deler av nabolaget er jeg helt sikker på. Hun var vel usikker på han, og han på henne. Løsningen ble, i samråd med matmor å stenge henne inne på maid's rommet. Der hadde hun seng, bur, matskål og leker... Jeg velger å tro at hun hadde det bra der! Det var nå iallefall der hun var mens han vasket. Jeg dro nemlig midt i "vaskeprosessen" og kom ikke hjem før han var ferdig.
Her er det helg igjen i dag, og vi har avslutta uken med nabo'n på taket. I kveld var det ikke for varmt og ikke for fuktig. Herlig... Nå sover Tage og Marco på gjesterommet. Trym lurte på når Christin kunne sove over, så da får det eventuelt bli neste helg da... Kjekt med besøk!
I morgen blir det champagnelunch for damene i norske klubben. Vi gleder oss!
Vi våknet til to søte øyne som kikket på oss i morges. Det som ikke var like søtt var at hun befant seg i senga. Cicci og Anders: Nellie er bortskjemt... Jeg vet hun sover mellom dere! Her må hun nok sove i sin egen seng, men hun var jo bare til "å spise opp" da hun logret med halen og så fornøyd opp på oss. Jeg tror hun var like blid da jeg forsiktig fikk henne ned på gulvet.
Å komme hjem til noen som venter på meg, er ikke dagligdags. Nå venter Nellie, og for en glede og iver å bli møtt til! Tok ikke lang til før vi ble glade i henne altså. Skjønner godt de som har hund. Ut å gå tur i denne varmen er en liten utfordring. I morges gikk det greit, midt på dagen var det veldig VARMT og i kveld var det helt greit igjen. Midt på dagen blir det ikke lange turen, og siden det ikke er "flust" med skygge her vi bor, gikk vi "sikk sakk" mellom "gressplenene".
Jeg skulle egentlig både på handletur og lunch i dag, men i dag ble det heller "må komme meg hjem til Nellie". Også i eftermiddag da vi var ved bassenget kom tanken "må komme meg hjem til Nellie". Det roer seg vel litt ned etterhvert håper jeg. Ifølge matmor kan hun være alene i flere timer.
Vaskegutten var her i dag, og hadde jeg ikke vært hjemme tror jeg kanskje han hadde gått igjen. At man kunne høre Nellie i store deler av nabolaget er jeg helt sikker på. Hun var vel usikker på han, og han på henne. Løsningen ble, i samråd med matmor å stenge henne inne på maid's rommet. Der hadde hun seng, bur, matskål og leker... Jeg velger å tro at hun hadde det bra der! Det var nå iallefall der hun var mens han vasket. Jeg dro nemlig midt i "vaskeprosessen" og kom ikke hjem før han var ferdig.
Her er det helg igjen i dag, og vi har avslutta uken med nabo'n på taket. I kveld var det ikke for varmt og ikke for fuktig. Herlig... Nå sover Tage og Marco på gjesterommet. Trym lurte på når Christin kunne sove over, så da får det eventuelt bli neste helg da... Kjekt med besøk!
I morgen blir det champagnelunch for damene i norske klubben. Vi gleder oss!
onsdag 6. juni 2012
Nellie
I dag kom Nellie flyttende inn til oss. Tror nok at hun forstod noe sist de var her, siden seng og mat og... ble satt igjen her. Plutselig fikk vi hund i huset, og den skal være her lenge. Kjekt!
Nå i kveld ville så gjerne Tage bli med å gå tur med henne, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei, selv om det egentlig ble litt for sent for han. Tage holdt båndet og tok oppgaven svært alvorlig. Lot henne lukte og tisse, lukte og tisse igjen osv... I varmen som er nå kjentes 20 minutter mer enn lenge nok for henne, og det er også det matmor og matfar pleier. Vel hjemme igjen, var det rett i matskålen. Tage ville også se henne gjøre ett lite "snurre nummer" og fant frem en liten godsak som premie.
Å ha Nellie i familien noen uker kommer helt sikkert til å gå veldig bra. Litt bjeffing tåler vi, mest av alt er det hyggelig å ha henne i huset. I morgen hadde jeg egentlig planer fra tidlig morgen til eftermiddag. Jeg fant ut at det blir litt "heftig" for Nellie å være så lenge alene, så da ble det endring i planene. Ingenting som må gjøres i morgen heldigvis.
Vår potensielle maid som skulle komme for en prat igjen i dag, meldte avbud. Det tikket inn en tekstmelding i eftermiddag med følgende tekst "sorry Madam. I found a teacher job. Hope you are ok. Sorry". Vel hva sier man da æ?! Jo "Good for you. It's ok. Good luck;-)"... Da har vi rykket tilbake til start, men "er det meningen" at vi skal ha maid i huset, så ordner det seg sikkert. Det kommer vel nye muligheter... I morgen er det helg igjen!
Nå i kveld ville så gjerne Tage bli med å gå tur med henne, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei, selv om det egentlig ble litt for sent for han. Tage holdt båndet og tok oppgaven svært alvorlig. Lot henne lukte og tisse, lukte og tisse igjen osv... I varmen som er nå kjentes 20 minutter mer enn lenge nok for henne, og det er også det matmor og matfar pleier. Vel hjemme igjen, var det rett i matskålen. Tage ville også se henne gjøre ett lite "snurre nummer" og fant frem en liten godsak som premie.
Å ha Nellie i familien noen uker kommer helt sikkert til å gå veldig bra. Litt bjeffing tåler vi, mest av alt er det hyggelig å ha henne i huset. I morgen hadde jeg egentlig planer fra tidlig morgen til eftermiddag. Jeg fant ut at det blir litt "heftig" for Nellie å være så lenge alene, så da ble det endring i planene. Ingenting som må gjøres i morgen heldigvis.
Vår potensielle maid som skulle komme for en prat igjen i dag, meldte avbud. Det tikket inn en tekstmelding i eftermiddag med følgende tekst "sorry Madam. I found a teacher job. Hope you are ok. Sorry". Vel hva sier man da æ?! Jo "Good for you. It's ok. Good luck;-)"... Da har vi rykket tilbake til start, men "er det meningen" at vi skal ha maid i huset, så ordner det seg sikkert. Det kommer vel nye muligheter... I morgen er det helg igjen!
tirsdag 5. juni 2012
Nytt familiemedlem!
Beklager til alle trofaste lesere, men i går ble det for sent for innlegg... Jeg må skylde på hjemmelaget pizza, vin og sen kveld på taket sammen med Cicci og Anders.
Det har seg nemlig slik, at nå får vi ett nytt familie medlem. Vi gleder oss veldig til å få henne i hus i morgen. I går kom sengen, kosedyrene og maten hennes! Nelly kommer fra Sverige, har fire bein og en søt liten hale. Voff voff...
Cicci og Anders reiser hjem til Sverige på ferie på torsdag. Planen var selvfølgelig å ha Nelly med hjem, men det går desverre ikke. Nye regler, og dårlig informasjon samt misforståelser fra svensk side fører til at Nelly må bli igjen her. For at ikke Cicci og Anders skulle avlyse ferien, flytter Nelly inn til oss i fire uker. Gutta er i ekstase, og Geir og jeg syntes også det skal bli koselig med en fin liten hund i huset. Jeg får publisere ett bilde av henne i nærmeste fremtid!
Tanken på at Joy også kanskje skal flytte inn lurer i bakhodet. Søsteren til naboen er det ingen som vet når kommer, og naboen syntes det var helt i orden om vi velger en annen maid. Joy kommer en tur igjen i morgen. Da får Geir møte henne, og vi får prate litt om hva vi ønsker hjelp til og om hvilke ønsker hun har. Litt skummelt...
I morges snakket jeg med Sine, ei dansk venninne som har maid. Hun sier "Lindis, du må bare nyte all den luksus dette landet kan tilby...". "Hadde du kjørt den bilen i Norge?". Vel, som sant skal sies! Hverken bilene vi har her nede, eller luksusen med å kunne ha muligheten til å ha en maid vil være helt utenfor vår rekkevidde i Norge. Så da sitter jeg igjen med tankene om at det er her vi virkelig kan leve det gode liv... Eller?
For et par måneder siden skrev jeg ett ærlig og veldig personlig innlegg om medaljens bakside her i Qatar. Baksiden er der fremdeles, men jeg føler at fremsiden dominerer mer og mer. Tilvenningen med å bo her har vært utfordrende for oss alle, og det er først nå at vi føler oss etablert.
Legger ved noen bilder fra Abu Dhabi...
Det har seg nemlig slik, at nå får vi ett nytt familie medlem. Vi gleder oss veldig til å få henne i hus i morgen. I går kom sengen, kosedyrene og maten hennes! Nelly kommer fra Sverige, har fire bein og en søt liten hale. Voff voff...
Cicci og Anders reiser hjem til Sverige på ferie på torsdag. Planen var selvfølgelig å ha Nelly med hjem, men det går desverre ikke. Nye regler, og dårlig informasjon samt misforståelser fra svensk side fører til at Nelly må bli igjen her. For at ikke Cicci og Anders skulle avlyse ferien, flytter Nelly inn til oss i fire uker. Gutta er i ekstase, og Geir og jeg syntes også det skal bli koselig med en fin liten hund i huset. Jeg får publisere ett bilde av henne i nærmeste fremtid!
Tanken på at Joy også kanskje skal flytte inn lurer i bakhodet. Søsteren til naboen er det ingen som vet når kommer, og naboen syntes det var helt i orden om vi velger en annen maid. Joy kommer en tur igjen i morgen. Da får Geir møte henne, og vi får prate litt om hva vi ønsker hjelp til og om hvilke ønsker hun har. Litt skummelt...
I morges snakket jeg med Sine, ei dansk venninne som har maid. Hun sier "Lindis, du må bare nyte all den luksus dette landet kan tilby...". "Hadde du kjørt den bilen i Norge?". Vel, som sant skal sies! Hverken bilene vi har her nede, eller luksusen med å kunne ha muligheten til å ha en maid vil være helt utenfor vår rekkevidde i Norge. Så da sitter jeg igjen med tankene om at det er her vi virkelig kan leve det gode liv... Eller?
For et par måneder siden skrev jeg ett ærlig og veldig personlig innlegg om medaljens bakside her i Qatar. Baksiden er der fremdeles, men jeg føler at fremsiden dominerer mer og mer. Tilvenningen med å bo her har vært utfordrende for oss alle, og det er først nå at vi føler oss etablert.
Legger ved noen bilder fra Abu Dhabi...
 |
| Ferrari world |
 |
| Sheikh Zayed Mosque, Abu Dhabi |
 |
| Bildet er IKKE uklart... |
søndag 3. juni 2012
Døgnet har for få timer!
I dag har jeg hatt det altfor travelt! Enn å skrive det når jeg ikke jobber... For dere der hjemme høres det sikkert ikke helt helt frisk ut, og det skal sies at man lett blir litt "miljøskadet" av å bo her!
"Sjokket" med å komme hjem til en sandkasse etter en herlig weekend var nedtur! Jeg trodde jeg klarte å fortrenge sanden på gulvene frem til i morgen, men da jeg kjente det "knitret" under føttene i formiddag var det ingen vei utenom vaskebøtta! Først feie, så støvsuge for så å avslutte med å vaske. Å ikke bare en gang, men flere. Jeg vil faktisk ikke fortelle hvor mange ganger jeg byttet vann i bøtta bare i 1.etg.
Det positive- (ikke med at det er sandstorm, for den skal vistnok vare resten av uka) var at jeg fikk telefon fra barnevakten vår Angel, som fortalte at hun har en venninne som er interessert i å flytte inn hos oss. Hjelp- igjen! Herregud, plutselig var det liksom alvor dette med å få noen til å flytte inn å jobbe for oss. Igjen- hvem hadde trodd det hæ? Ikke jeg iallefall. Jeg husker så godt at jeg sa "huset skal jeg ta meg av. No problem"! Nå er det helomvending, og jeg tar meg i å tenke at det hadde jaggu vært kjekt å hatt hjelp i huset.
Joy ringte på døra i sekstiden. Hun er ei hyggelig ung dame fra Fillipinene. Jeg fikk umiddelbart ett godt inntrykk av henne, og det er jo ett godt tegn. Magefølelsen var positiv... Vi har en nabo maid fra Sri Lanka, som bor rett over gata. Hun har igjen en søster som vil komme å jobbe og bo hos oss. Så, da må vi nesten se hvordan hun er når hun kommer før vi tar en avgjørelse. Jeg må iallefall snakke med naboen i morgen for å sjekke at det ikke er noen misforståelser denne gangen...
Som sagt virket denne Joe veldig hyggelig. Det er mange i Qatar som ønsker maid, men få som tillater maidene å jobbe deltid utenom. Om det er en slags "eiertrang" eller at de vil ha de tilgjengelig til en hver tid vet jeg ikke! Vi ser iallefall ikke noen grunn til at de ikke kan jobbe none timer i andre hus for å tjene seg ekstra penger. Det er jo derfor de er her.
For dere der hjemme vet jeg jo at dette høres rart ut. Hushjelp, hjemmeværende, to gutter på skolen. Hva i alle dager gjør Lindis? Godt spørsmål egentlig... I morgen skal jeg iallefall hente keramikken som vi malte på for noen uker siden. Deretter skal jeg spise lunch med fine Elly fra Iran. God søndagskvelden til dere, håper sola snart titter frem og varmer dere opp igjen!
"Sjokket" med å komme hjem til en sandkasse etter en herlig weekend var nedtur! Jeg trodde jeg klarte å fortrenge sanden på gulvene frem til i morgen, men da jeg kjente det "knitret" under føttene i formiddag var det ingen vei utenom vaskebøtta! Først feie, så støvsuge for så å avslutte med å vaske. Å ikke bare en gang, men flere. Jeg vil faktisk ikke fortelle hvor mange ganger jeg byttet vann i bøtta bare i 1.etg.
Det positive- (ikke med at det er sandstorm, for den skal vistnok vare resten av uka) var at jeg fikk telefon fra barnevakten vår Angel, som fortalte at hun har en venninne som er interessert i å flytte inn hos oss. Hjelp- igjen! Herregud, plutselig var det liksom alvor dette med å få noen til å flytte inn å jobbe for oss. Igjen- hvem hadde trodd det hæ? Ikke jeg iallefall. Jeg husker så godt at jeg sa "huset skal jeg ta meg av. No problem"! Nå er det helomvending, og jeg tar meg i å tenke at det hadde jaggu vært kjekt å hatt hjelp i huset.
Joy ringte på døra i sekstiden. Hun er ei hyggelig ung dame fra Fillipinene. Jeg fikk umiddelbart ett godt inntrykk av henne, og det er jo ett godt tegn. Magefølelsen var positiv... Vi har en nabo maid fra Sri Lanka, som bor rett over gata. Hun har igjen en søster som vil komme å jobbe og bo hos oss. Så, da må vi nesten se hvordan hun er når hun kommer før vi tar en avgjørelse. Jeg må iallefall snakke med naboen i morgen for å sjekke at det ikke er noen misforståelser denne gangen...
Som sagt virket denne Joe veldig hyggelig. Det er mange i Qatar som ønsker maid, men få som tillater maidene å jobbe deltid utenom. Om det er en slags "eiertrang" eller at de vil ha de tilgjengelig til en hver tid vet jeg ikke! Vi ser iallefall ikke noen grunn til at de ikke kan jobbe none timer i andre hus for å tjene seg ekstra penger. Det er jo derfor de er her.
For dere der hjemme vet jeg jo at dette høres rart ut. Hushjelp, hjemmeværende, to gutter på skolen. Hva i alle dager gjør Lindis? Godt spørsmål egentlig... I morgen skal jeg iallefall hente keramikken som vi malte på for noen uker siden. Deretter skal jeg spise lunch med fine Elly fra Iran. God søndagskvelden til dere, håper sola snart titter frem og varmer dere opp igjen!
lørdag 2. juni 2012
Snøst... Eh, nei sandstorm!
Nå er vi vel hjemme igjen etter en spennende og annerledes helg sammen med gode venner.
Vaskegutten var her på torsdag morgen, så i utganspunktet skulle vi ha kommet hjem til ett skinnende rent hus. Vel, sånn fungrer det ikke i Qatar. Her skinner de nyvaskede husene i en time eller to når det blåser ute, og kanskje en hel dag når det er "rolig". Her har det ikke vært rolig for å si det sånn... Smerte!
Bilturen hjem i sandstorm var lang. Vi møtte ikke på noen overraskelser, og det gikk ganske "effektivt". Nå var vi jo forberedt på å vise passene x antall ganger, gjennomgang av bilen og fremvisning av forsikringspapirer og kvitteringer og....
Det som slår meg når vi har kommet hjem er hvor lite utviklet Qatar er i forhold til Abu Dhabi. Når vi også har hørt og blitt fortalt om hvordan det er i Dubai og i Oman, skjønner vi at vi ikke akkurat bor i midtøstens navle! Men for all del, det er fint i Qatar også. Kjøremønsteret i Qatar kan også virke noe spesielt for regionen, så hva er det med kjørekulturen til de lokale her æ?
I dag kjørte vi langs havnen og cornichen av byen, og det var virkelig verdt turen. Igjen ble vi "betatt" av hvor grønt og frodig det var flere steder i byen. Parker i flertall, gang og sykkelstier og til og med en bystrand! Adu Dhabi kan virkelig anbefales... Gutta har spurt flere ganger i dag om når vi kan dra tilbake. Tror ikke det har noe med "det grønne" å gjøre, men de la også merke til at det var grønnere enn her i Qatar.
Før vi la byen bak oss, hadde vi en stopp i den "hvite moskeen". Ett praktbygg av en moske, og med verdens 2.største teppe på gulvet! Anne og jeg ikledde oss våre egne svarte klær, og var mer forberedt for omvisning enn mange av de andre turistene. Herlig...
Kjøreturen hjem i sandstorm kan på mange måter sammenlignes med å kjøre i snøstorm. Sand som pisker på bilen, sand som samler seg i fonder langs veien, brøytebilen som rydder sand og sist men ikke minst den dårlige sikten. Snedig å se brøytebilen rydde sand fra veibanen. Det passet egentlig litt bedre å se gutta som feiet den unna, men det var garantert en mer ubeghagelig og varm jobb. Å rydde sand for hånd, i 40 grader kan jo ikke være annet enn ubehagelig!
Nå er de bare å forberede seg på en ny uke med nye muligheter. Vi har hatt en super helg!
Vaskegutten var her på torsdag morgen, så i utganspunktet skulle vi ha kommet hjem til ett skinnende rent hus. Vel, sånn fungrer det ikke i Qatar. Her skinner de nyvaskede husene i en time eller to når det blåser ute, og kanskje en hel dag når det er "rolig". Her har det ikke vært rolig for å si det sånn... Smerte!
Bilturen hjem i sandstorm var lang. Vi møtte ikke på noen overraskelser, og det gikk ganske "effektivt". Nå var vi jo forberedt på å vise passene x antall ganger, gjennomgang av bilen og fremvisning av forsikringspapirer og kvitteringer og....
Det som slår meg når vi har kommet hjem er hvor lite utviklet Qatar er i forhold til Abu Dhabi. Når vi også har hørt og blitt fortalt om hvordan det er i Dubai og i Oman, skjønner vi at vi ikke akkurat bor i midtøstens navle! Men for all del, det er fint i Qatar også. Kjøremønsteret i Qatar kan også virke noe spesielt for regionen, så hva er det med kjørekulturen til de lokale her æ?
I dag kjørte vi langs havnen og cornichen av byen, og det var virkelig verdt turen. Igjen ble vi "betatt" av hvor grønt og frodig det var flere steder i byen. Parker i flertall, gang og sykkelstier og til og med en bystrand! Adu Dhabi kan virkelig anbefales... Gutta har spurt flere ganger i dag om når vi kan dra tilbake. Tror ikke det har noe med "det grønne" å gjøre, men de la også merke til at det var grønnere enn her i Qatar.
Før vi la byen bak oss, hadde vi en stopp i den "hvite moskeen". Ett praktbygg av en moske, og med verdens 2.største teppe på gulvet! Anne og jeg ikledde oss våre egne svarte klær, og var mer forberedt for omvisning enn mange av de andre turistene. Herlig...
Kjøreturen hjem i sandstorm kan på mange måter sammenlignes med å kjøre i snøstorm. Sand som pisker på bilen, sand som samler seg i fonder langs veien, brøytebilen som rydder sand og sist men ikke minst den dårlige sikten. Snedig å se brøytebilen rydde sand fra veibanen. Det passet egentlig litt bedre å se gutta som feiet den unna, men det var garantert en mer ubeghagelig og varm jobb. Å rydde sand for hånd, i 40 grader kan jo ikke være annet enn ubehagelig!
Nå er de bare å forberede seg på en ny uke med nye muligheter. Vi har hatt en super helg!
fredag 1. juni 2012
Ferrari World
I dag har vi igjen kunnet slå fast at fornøyelsesparker ikke bare er for barn! Turen fra "down town" Abu Dhabi og ut til parken tok kanskje 20 minutter. Vi kjørte "utenfor" sentrum av byen, og turen gikk på 5 felts motorvei på små og store øyer. Vi så mangroveskog i sjøen, og små små øyer i spennende og nytt landskap. Abu Dhabi er vakkert! Også så mye mer etablert enn Doha.
Her, like utenfor sentrum av byen kan man faktisk padle kano på små elver mellom små øyer og kjøre småbåt i en slags "skjærgård". Det som slo meg var hvor flatt det er. Flatt landskap, og en sjø som lå blank og speilet seg i sola. En så blank sjø som man sjeldent opplever hjemme på Hvaler.
Ferrari world er verdens største innendørs temapark, og det er ikke tilfeldig siden vi befinner oss i Midtøsten. Det var kun ett par attraksjoner som foregikk utendørs. I dag har det ikke vært varmere enn 39 grader ifølge hotellet, men med høy luftfuktighet kjennes det betydelig varmere ut. Solkremen vi smurte på i morges var unødvendig, men det var vi ikke klar over da vi smurte oss inn.
Selve parken er ikke så veldig stor. De kunne tilfredsstille de flestes behov, og hadde alt fra "lekeområdet", familie attraksjoner og verdens raskeste berg-og-dalbane! Oh my good... Sistnevnte akselererer til 240 km/t! Fy søren, det var bare helt rått- å se på... Aldri i verden om jeg hadde satt meg inn i den frivillig. Men, Anne, Mathias, Glenn Tore og Geir gjorde det helt av egen fri vilje. Jeg må si jeg vurderte å nekte kjæresten, pappa'n og livsforsørgeren til meg og barna turen, men klarte det rett og slett ikke.
Mens de kjørte pratet jeg med en gjeng som akkurat hadde "luftet" seg. De kunne fortelle at de ikke kom til å gjenta opplevelsen. Følelsen av å bli presset tilbake i setet uten å få puste, og overgangen fra å kjøre opp til ned var at en kjørte ned! RETT NED... Da våre "egne" kom tilbake og sa at det ikke var "så ille", trodde jeg vel ikke helt på de. Syntes jo at de var litt askegrå i huden og hadde ett altfor stort smil. Det skal sies at jeg syntes de var veldig
tøffe, og spesielt Mathias på 10 år!
Som sagt er fornøyelsesparker for personer i alle aldre, og i dag så jeg flere "lekende" voksne enn jeg noen gang har sett tidligere i lignende parker. Voksne og barn stod side om side for å kjøre alle attraksjoner. Til og med de typiske "barneturene" var det voksne som kjørte alene. Har full forståelse for at barna syntes det er artig å kjøre småbåtene ved tømmerrenna på Liseberg, men at voksne skulle finne det like artig syntes jeg litt merkelig...
Gutta var superfornøyde med dagen, og vi voksne var vel også mer enn nok fornøyde da klokka nærmet seg kveld. En hel dag i en fornøyelsespark er ikke vanskelig å gjennomføre. Tiden går fort når man har det gøy. Trøtte og leie, men ikke mer lei enn at noen av oss klarte å svi av en liten time på ett visst kjøpesenter med svensk eier som lå like ved siden av. Ikke tilfeldig plassert tror jeg!
Herregud, kan jo ikke dra fra Abu Dhabi uten måneders forsyning av lys og servietter! Dette mens gutta var vel "parkert" på en bar like i nærheten. En herlig dag ble avsluttet på resturant i byen med brus, øl og vin til maten! I morgen tidlig blir det ett besøk i den hvite moskeeen i Abu Dhabi, som forøvrig er landets største.
Hjemturen i morgen vet vi kommer til å bli spennende. Vi kommer til å stoppe og fylle opp tanken hver gang vi kommer til en bensinstasjon for å gjøre den litt mindre spennende...
Her, like utenfor sentrum av byen kan man faktisk padle kano på små elver mellom små øyer og kjøre småbåt i en slags "skjærgård". Det som slo meg var hvor flatt det er. Flatt landskap, og en sjø som lå blank og speilet seg i sola. En så blank sjø som man sjeldent opplever hjemme på Hvaler.
Ferrari world er verdens største innendørs temapark, og det er ikke tilfeldig siden vi befinner oss i Midtøsten. Det var kun ett par attraksjoner som foregikk utendørs. I dag har det ikke vært varmere enn 39 grader ifølge hotellet, men med høy luftfuktighet kjennes det betydelig varmere ut. Solkremen vi smurte på i morges var unødvendig, men det var vi ikke klar over da vi smurte oss inn.
Selve parken er ikke så veldig stor. De kunne tilfredsstille de flestes behov, og hadde alt fra "lekeområdet", familie attraksjoner og verdens raskeste berg-og-dalbane! Oh my good... Sistnevnte akselererer til 240 km/t! Fy søren, det var bare helt rått- å se på... Aldri i verden om jeg hadde satt meg inn i den frivillig. Men, Anne, Mathias, Glenn Tore og Geir gjorde det helt av egen fri vilje. Jeg må si jeg vurderte å nekte kjæresten, pappa'n og livsforsørgeren til meg og barna turen, men klarte det rett og slett ikke.
Mens de kjørte pratet jeg med en gjeng som akkurat hadde "luftet" seg. De kunne fortelle at de ikke kom til å gjenta opplevelsen. Følelsen av å bli presset tilbake i setet uten å få puste, og overgangen fra å kjøre opp til ned var at en kjørte ned! RETT NED... Da våre "egne" kom tilbake og sa at det ikke var "så ille", trodde jeg vel ikke helt på de. Syntes jo at de var litt askegrå i huden og hadde ett altfor stort smil. Det skal sies at jeg syntes de var veldig
tøffe, og spesielt Mathias på 10 år!
Som sagt er fornøyelsesparker for personer i alle aldre, og i dag så jeg flere "lekende" voksne enn jeg noen gang har sett tidligere i lignende parker. Voksne og barn stod side om side for å kjøre alle attraksjoner. Til og med de typiske "barneturene" var det voksne som kjørte alene. Har full forståelse for at barna syntes det er artig å kjøre småbåtene ved tømmerrenna på Liseberg, men at voksne skulle finne det like artig syntes jeg litt merkelig...
Gutta var superfornøyde med dagen, og vi voksne var vel også mer enn nok fornøyde da klokka nærmet seg kveld. En hel dag i en fornøyelsespark er ikke vanskelig å gjennomføre. Tiden går fort når man har det gøy. Trøtte og leie, men ikke mer lei enn at noen av oss klarte å svi av en liten time på ett visst kjøpesenter med svensk eier som lå like ved siden av. Ikke tilfeldig plassert tror jeg!
Herregud, kan jo ikke dra fra Abu Dhabi uten måneders forsyning av lys og servietter! Dette mens gutta var vel "parkert" på en bar like i nærheten. En herlig dag ble avsluttet på resturant i byen med brus, øl og vin til maten! I morgen tidlig blir det ett besøk i den hvite moskeeen i Abu Dhabi, som forøvrig er landets største.
Hjemturen i morgen vet vi kommer til å bli spennende. Vi kommer til å stoppe og fylle opp tanken hver gang vi kommer til en bensinstasjon for å gjøre den litt mindre spennende...
Abonner på:
Innlegg (Atom)