Tage vant!!

Trafikken er som tidligere nevnt en utfordring i Doha. En ting er "araber" kjøring, men en annen ting er antall biler på veien. På vei til skolen om morgenen kjører vi i så å si SAKTE  kø i 30-40 minutter. På vei hjem derimot bruker vi "bare" 20 minutter.

Her finnes det ikke undergrunn, tog eller pålitelige bussforbindelser. Det er et fåtall motorsykler og ingen mopeder. Sykkel er et sjeldent brukt fremkomstmiddel og å gå, er utelukket! Da gjenstår bilen, og det er det "alle" benytter seg av. Det er det ikke så rart at det blir kø.....

Qatar er som tidligere nevnt på størrelse med Østfold fylke. Det bodde 1,6 millioner (?) mennesker her i 2010, og de fleste bor i Doha. Byen vokser i størrelse og innbyggertallet likeså. Å bygge ut infrastrukturen tar desverre tid, og i mellomtiden blir vi sittende- bokstavelig talt i kø!!!

I morges brukte vi 60 minutter til skolen... Gutta kom selvfølgelig for sent! Vi ble oppringt av gymlæreren til Tage fordi de var klare til å kjøre avgårde til løpet, og de ventet på han! Det var også flere som "satt fast" i kø. I eftermiddag fikk jeg høre at det var åpning av oljemessen i byen i dag, og da stenger de veien for "viktige" gjester. Der var forlaringen.....

Jeg fikk fulgt de andre gutta inn på skolen og kjørte deretter til Doha Golf Club hvor løpet skulle foregå. Der "myldret" det av jenter og gutter fra forskjellige skoler i Doha. De skulle løpe en løype rundt på golfbanen som var 1200 meter.

Jeg trodde kanskje de hadde flere heat, men det var det altså ikke. Samtlige gutter i 3 og 4 klasse løp sammen, og i følge gymlæreren var de ca 200 gutter. Syntes det hørtes mange ut, men de var mange. Veldig mange... Jeg sa til Tage at "førstemann i mål vinner, og du skal løpe litt kortere enn sist".

Jeg måtte spørre et par andre mammaer om de var nervøse på barna sine vegne, men nei det var de ikke!!! Enn jeg da??? Jeg var sikkelig nervøs, som om at jeg skulle løpe selv... Jeg tenkte på forhånd at Tage kom til å komme tidlig i mål, men da jeg så han komme først langt borte på gressbanen sprang jeg frem og heiet han i mål. Herregud så stolt jeg ble! Tage sa etterpå at det var som på Tour de France. Jeg som løp opp langs innspurten og ropte, og alle tilskuerne som stod å heiet langs løypen.

Løpet er i gang

Spurten.....

Ferdig!

Jeg ventet til det var premieutdeling og tenkte jeg skulle få tatt et par bilder! Det jeg ikke helt hadde tenkt på, var at det var skolelaget som et team som løp. Compass ble ikke blandt de tre beste beste skolene, og ble ikke nevnt med et ord. Tage var så skuffet så skuffet..... Det hjalp ikke å trøste han med at han kom først i mål. Han kunne, eller ville bare ikke forstå hvorfor Compass ikke vant. Ikke så lett å forstå reglene alltid...

I eftermiddag da de skulle hjem fra skolen, var det heldigvis "glemt" at skolelaget ikke vant.