Jeg ble med de til Al Ahli Hospital, hvor Caroline hadde tannlegetime. Dette er et av byens bedre private sykehus, og med "sykepleierøyne" var førsteinntrykket godt.
Så godt at jeg måtte henvende meg i informasjonen for å spørre om hvor intensivavdelingen befant seg, og at jeg var interessert i jobb. "What madam"?.... "you have to ask in the nursing department". Jeg henvendte meg så i "sykepleieravdelingen", sammen med Sara som var godt plassert i vognen. Der kunne de fortelle meg at de kun ansatte sykepleiere på fulltid og at det på det nåværende tidspunkt ikke var noen ledige stillinger. Vel, da fant jeg ut at Al Ahli Hospital ikke kommer til å bli min fremtidige arbeidsgiver i Qatar.
Det er helt uaktuelt å jobbe full stilling her nede. Jeg ser heller for meg en avdeling hvor jeg kan jobbe noen vakter i uken, egentlig kun for erfaringen sin del. Det er iallefall slik jeg føler det akkurat nå. Tage sier han ikke vil være her dersom jeg også skal jobbe. Da må vi eventuelt også ha en maid som må bo i huset og være ilag med de på eftermiddagen. Jeg er så langt enig at det ikke blir aktuelt!!
I kveld var vi, som jeg har skrevet om tidligere å spiste middag i The Torch tower. Dohas høyeste bygning på 300 meter. Vi tok heisen til 47. etasje og steg ut i fine omgivelser. En nydelig resturant med fantastisk utsikt! Resturanten beveget seg rundt, dog veldig sakte. En runde rundt tok kanskje 2,5 time. Trym var "superivrig" da vi kom opp. Dette var virkelig noe han hadde sett frem til. Tage hadde vondt i magen i bilen på vei til tårnet kunne han fortelle. Jeg måte spørre om det var fordi han var spent, men nei det var ikke det. "Jeg har jo høydeskrekk...." svarte han. Det gikk godt med oss alle sammen.
 |
| "Venteplass" |
 |
| The Torch Tower |
 |
| Det ble spagetti på Trym |
 |
| Hele familien samlet |
Så hærli , nesten som å være i Trondheim jo. Dere for nok bare skaffe en hushjelp til å ta seg av barna. Andre som har hatt det uten å ta stor skade.
SvarSlettarnfinn