Reiseskildring fra den grønne øya!

Fredag 6. April

Strålende solskinn, høy luftfuktighet og høy varme. Vi er godt vant med varmen i Qatar, men den høye luftfuktigheten er ikke kommet til Doha ennå, så det var uvant. 

Vi fikk se elefantene komme for å ta morgenbadet sitt i elven som rant forbi like ved hotellet. Vi overvar seansen i flere timer, og forlot stedet etter lunch. Da hadde gutta fått kjøpt seg hver sin blokkfløyte, og jeg hadde sett på noen kjoler vi ikke hadde kontanter til å kunne kjøpe..... Sånn går det når vi ikke klarer å beregne hvor mye penger vi skal ta ut av minibanken. Fem tusen, titusen, hundretusen??? 

Fra elefantbarnehjemmet gikk turen videre i nytt og spennende landskap. Den ene landsbyen gikk over i den neste langs veiene mens vi kjørte. Langs veien var det utsalg av det meste, i de fleste butikker. Jeg tror aldri vi kjørte mer enn en kilometer mellom hvert utsalg. Det vanlige er at de ligger med meters mellomrom!!! 

Vel framme i Sigiriya fant vi oss ett rom. Jeg kan desverre ikke kalle stedet for ett hotell. Gutta var storfornøyde fordi vi skulle sove sammen, alle fire i en STOR seng. 

Vi var de eneste gjestene. Kan noen forstå hvorfor? Vi fikk servert Sri Lanka spesial, som er stekt ris, karry kylling, agurk/løk/tomat salat, kålsalat, bønnesalat og stekt potet. Alt selvfølgelig tilberedt med en passe dose chili - "karamba"  som familien Johansen kaller det! Gutta drakk og drakk vann stakkars.... Måtte til slutt spørre om de hadde litt "plane rice" til de.

Med middag i magen, hadde vi ett håp om å få sove godt i ett bittelite rom uten AC, men med en STOR seng. Vi sovnet fort!


Lørdag 7. April

Noen av oss sov vel bedre den natten enn andre for å si det sånn...... Å sove med åpent vindu hjalp. Å sove i jungellandskap med åpent vindu var en spennende og ny opplevelse. Utrolig mange rare og ukjente lyder....

Frokosten hadde "gamlefar" på kjøkkenet ordnet i stand til oss, og klokka sju satt vi å spiste. Toast, syltetøy, omelett og kaffe! Som selskap hadde vi noen store ekorn som lekte seg i trærne over bordet vårt. Apekattene lå nok å sov!

Turen gikk så til Sigiriya rock. Dette tror jeg nok var den største opplevelsen under reisen. Guiden vår omtalte stedet som det åttende underverk! Vi må si oss litt enige....

Dette fjellet, og store området er omringet av en vollgrav. Dette var "hovedstaden" på Sri Lanka  på 400 tallet. Utrolig hvordan stedet er bygd opp. UNESCO har drevet  utgraving på området i flere omganger.... I vollgraven ble det satt ut menneskespisende krokodiller, og ifølge guiden vår er det store krokodiller der også i dag!

Området har nå blitt en "melkeku" for Sri Lanka. Inngangs billettene kostet 150 kr pr stk, noe som er veldig mye penger på Sri Lanka. Vi engasjerte en lokal guide som guidet oss gjennom området og opp på fjellet. En fantastisk tur på ca 2 timer. Opp, opp og opp..... Vi svetta godt hele gjengen oppover fjellsiden, og Tage slet litt med  høydeskrekken,  stakkar. "Hadde ikke pappa jobbet i COWI, så hadde vi ikke vært i Qatar også hadde vi ikke...."  Det stod ikke på "frasene" etter at han var kommet seg ned på "landjorda" igjen.

Oppe på toppen var det en fantastisk utsikt utover store landområder. Sri Lanka er VAKKERT og absolutt å anbefale. 

Vel nede på parkeringsplassen ble vi omringet av lekne apekatter. De var tydelig på jakt etter noe spiselig.... Desverre hadde vi ingenting å tilby dem. Vi derimot ble tilbudt alt fra bøker om Sigiriya rock, plastleker, treleker og "you name it" fra de lokale. 

Bilturen startet igjen og vi var på vei til neste mål som var byen Kandy.  Dit kom vi utpå eftermiddagen, og vi var først på omvisning på det "The secret palace". En lokal guide tilbød oss sine tjenester idet vi parkerte bilen utenfor tempelet. Der ble jeg påkledd anstendig av guiden til stor skue for de lokale som "flokket seg rundt" som nysgjerrige tilskuere. Jeg klarte ikke å la være å holde opp armene å si høyt ; "yes please, take a look...."! Tage ble desverre flau over mamma'n sin.

Inne i tempelet møtte vi på en gjeng med norske speidere! Alle påkledd med speiderskjerfet sitt rundt halsen....  Jeg tror de var fra Asker 4H! Litt av en speidertur tenkte vi.

Fra tempelet gikk turen videre til en stor og innholsdrik park. I parken var det trær fra hele verden.... Mest stas var det å se på alle flaggermusene som hang å sov i trærne. Det var tusener av de!!! Vi ble veldig opptatt av disse under turen vår. Etter et par timer i denne parken, begynte vi å få nok av fysisk aktivitet for dagen. Vi ville finne ett hotell!

Jakten startet!! Vi kjørte opp, opp, opp og enda mer opp... Hotellet som sjåføren vår hadde tenkt ut, var fullbooket så derfor kjørte vi videre oppover fjellsiden for å jakte på rom. Veien ble dårligere og dårligere, og til slutt kjørte vi på en kjerrevei, som igjen gikk videre til en...?  Det endte med at jeg sa at jeg ikke ville at vi skulle fortsette. Jeg syntes det var skummelt med dårlige veier så høyt til fjells. Den vakre naturen med teplantasjer, veide ikke opp for den dårlige veien.....

Vi fikk ett rom til slutt. Ikke bedre, men heller ikke færre enn sist natt!  Ett bad med dusj uten varmt vann er det veldig lenge siden jeg har bodd på. Akkurat da var vi på lavbudsjettferie uten at det var meningen..... Vi spiste middag, drakk et par øl og så en fotballkamp. Det meste rakk vi før det kom 5 lokale menn som hadde med seg et par flasker med høy prosent. Skal si det ble livlig og høylytt utover kvelden og natta etter at vi gikk til sengs....  


Søndag 8. April

Ny dag med nye muligheter, og ønsker (fra meg) om ett bedre hotell!  Trym ymtet frempå om at vi hadde mye bedre hotell når vi var på ferie i Vietnam i fjor vinter!! Vi må alle si oss enige i det.... Femstjerneshotellene hadde definitivt mistet mange stjerner.

På formiddagen hadde vi  utfordringer med å få tatt ut penger fra minibank. Geir var i to forskjellige uten hell, men i den tredje "vant" han.... Lommeboka hans var "halvrund" når han kom tilbake; så mange seddler at det ikke gikk an å folde lommeboka!

Vi kjørte i mange timer den dagen. Gjennom jungel landskap, fossefall (mindre enn i Norge), teplantasjer og ett område som de kaller for "little England". Spennende kontraster...... Vi hadde planer om å gå i en botanisk hage, men pga STORE nedbørsmengder avlyste vi hagen. Regntiden har akkurat begynt på "øya".  Istedet for botanisk hage ble det mer kjøring.... Lurer på hva gutta husker best fra Sri Lanka når vi ser tilbake på ferien?

Hotell reservasjoner hadde vi ikke i kveld heller, men på tredje stopp var vi heldige. Vi fikk innstallert oss på ett helt nytt hotell som ikke hadde startet opp med driften ennå... "Rommene" var små cottage, eller hytter på godt norsk. Gutta var i ekstase pga utførelse og størrelse på hyttene.  Jeg var litt mer reservert etter at vi hadde observerte en flaggermus som fløy ut idet vi åpnet døren..... Oj, oj, oj! 

Det ble middag etter en stund, og jammen fikk de ikke tak i et par flasker med kald drikke til oss også. Alt kan kjøpes- i nærmeste butikk. Fikk nemlig først svar om at  de ikke hadde alkoholservering...... Tror kanskje det var vår sjåføren som selv hadde lyst på en øl, og av den grunn tok seg en liten biltur til "nærbutikken"!


Mandag 9. April

Vi våknet av bønnerop!! Et lite øyeblikk trodde vi at vi var hjemme i Qatar igjen..... Fra et tempel like ved ble lange bønneregler sunget ut. Trym klaget og ytret ønske om at de måtte bli ferdige! 

Før frokost tok vi en kort tur til den lokale bekken med badekulp. Det ble turens første møte med blodigler. Etter å ha fått pellet av de som hadde satt seg fast, tok det lang tid å få blodet å stoppe å blø.

Hotell personalet hadde bare oss å yte service for, og de visste ikke hvor godt de kunne gjøre det. Vi hadde bestilt frokost i form av toast, syltetøy og eventuelt omelett. Vi fikk det vi bestilte og mere til...   Til og med nylaget avocado juice fikk i servert på morgenen. Det var ganske digg!

Etter å betalt "en slikk og ingenting" og gjort opp for oss på hotellet, var vi på vei til dagens mål som var Singharaja forest, regnskogen....

Det ble en ny dag i bilen, med kjøring i nytt og ukjent landskap. Utrolig grønt og vakkert. Det var "telandskap", jungel, høye fjell og VELDIG små og smale dårlige veier. Flere ganger var det skummelt å kjøre fordi vi befant oss så høyt oppe i fjellsidene. 

Det er helt utrolig hvor dårlig veinettet er her på "øya". Vi kjørte det meste av dagen på en av hovedveiene, og store deler av dagen hadde bilen en hastighet på 30 km i timen. Møtende trafikk førte til "unnamanøver" og mye av den møtende trafikken var buss eller tukk-tukk'er. Jeg var i grunnen ganske glad for at ikke Geir eller jeg måtte kjøre iløpet av reisen vår.

Vi kom frem til Singharaja tidlig på ettermiddag. Da fikk vi vite at parken, eller området i regnskogen som vi skulle besøk stengte klokken fem. Vi forstod da fort at vi ikke hadde tid til å gå i regnskogen den eftermiddagen. Jakten på ett nytt hotell var så i gang.....

Singharaja er ett område hvor det ikke er mange resturanter, hotell eller bosteder å velge mellom. Første stopp var fullbooket, men de gav oss info om hvor vi eventuelt kunne finne husly for natten.

Det var nettopp husly vi fant da det begynte å regne igjen. Ett familiedrevet gjestegiveri.... Her på Sri Lanka er det meget ENKEL standard. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å savne litt "luksus", som for oss jo egentlig er dagligdags. Vi endte opp med ett knøttlite rom med to senger og ett lite bad med kaldt vann. Oj, oj, oj igjen.....  

Når vi ser tilbake på opplevelsene med å bo på disse stedene, ville vi ikke vært de foruten. Det var en del av den totale opplevelsen med å reise på Sri Lanka. Kontrastene mellom "herberget" og "luksushotellet" var enormt. Både i opplevelse og ikke minst når det gjaldt pris!!

Vel innstallert på rommet, og gutta våre i full lek med gutta som bodde i nabolaget forlot jeg de.... Jeg var klar for litt shopping i landsbyen, og shopping ble det. Etter et par timer ble jeg rett og slett hentet av Tage og sjåføren vår! Da hadde de blitt bekymret for meg.... De var redd jeg ikke fant hjem i mørket! Halloen, 5 minutters gange fra gjestegiveriet, og EN lang handlegate i sentrum. Gå seg vill? Tror ikke det akkurat.... 

Jeg hadde jo vært på shopping! Jeg kom hjem med x antall par sko, skjørt, kjole og gensere. I de fleste butikkene jeg var innom å handlet, gikk jo tiden... Da var det spørsmål fra personalet om "coming from where madam"?, "liking Sri Lanka  madam"? Alle så utrolig glade, gjestfrie og hyggelige. Tror kanskje ikke de er så vane med vestlige kunder, for det stod ikke på kommentarer og blikk fra de andre kundene som befant seg i butikkene samtidig med meg... 

Det var en rar og annerledes opplevelse å gå å handle mens "alle" andre fulgte med på hva jeg gjorde.  Jeg tok meg i å tenke på at det kanskje er slik de celebre opplever det. Uten sammenligning forøvrig.....

Vi avsluttet kvelden tidlig på det knøttlille rommet vårt, og så frem til en spennende formiddag i regnskogen dagen derpå.


Tirsdag 10. April

Vi kjørte avgårde på dårlige veier. Dårlige veier som bare ble enda dårligere, og til slutt ble ufremkommelige for bil. En blid og veldig hjelpsom lokal tuk-tuk sjåfør benyttet anledningen til å tjene seg noen kroner. Vi tror vel egentlig at det var litt avtalt spill.... Trenger ikke å gå i detalj, men vi har en liten mistanke om at vi ble litt lurt. Med vår sjåfør vel vitende om opplegget...det er kanskje en del av opplegget når man reiser rundt i ett fattig land?! Noen benytter seg alltid av anledningen til å lure turistene...

Uansett lurt eller ikke, vi fikk oss en spennende tur på tuk-tuk på en veldig humpete og dårlig vei.

Etter en halvtime var vi fremme ved "inngangen" til regnskogen. Der fikk vi engasjert en lokalt helt som kunne guide oss innover. Det er ikke tillatt å entre naturreservatet uten lokal guide. Prisen for oss turister var 200% mer enn for de lokale!!! Utrolig men sant... Det var ikke dyrt tenkt i norske kroner, men det var veldig rart å se prislisten og lese om hvordan de forskjellsbehandler!

Før vi begynte turen innover, ble vi "innsmurt" med salt på sko og nedi sokkene.  Dette for å forhindre igler i å sette seg fast. Desverre fungerte det ikke helt. Vi måtte alle sammen plukke av oss igler da vi var vel ute av jungelen igjen. De hadde sugd seg fast mellom tær, på lår, mage og fingre..... Ubehagelig og ekkelt.

Inne i naturreservatet opplevde vi å se slanger, både giftige og ufarlige. Store edderkopper, kjempestore tusenbein, en diger sommerfugl og mange andre spennende småkryp og enorme planter og trær. Vi fikk oss også ett bad like ved en liten foss, og spesielt gutta syntes det var stor stas. "Tarzan tau" ble også prøvd ut av oss alle sammen... Artig!

Vi ble fortalt at det skulle begynne å regne klokka ett. Planen vår var å komme oss tilbake til bilen innen den tid. Men, som tidligere skrevet tar ting alltid lenger tid på Sri Lanka.  Klokken ti på ett kom regnet i "bøtter og spann". Vi var gjennomvåte da vi endelig kom tilbake til bilen. Da med en vel overstått retur fra området i tuk-tuk, da på enda mer gjørmete veier. Og tuk-tuk sjåføren vår var like blid etter å ha ventet på oss de tre-fire timene vi var inne i regnskogen.

Våte og sultne stoppet vi på den lokale "luchplassen" og spiste. De tilbød kun stekt ris, og siden vi hadde spist stekt ris 4 kvelder på rad kunne vi jo like godt fortsette..... 

Kveldens overnatting ble på sørvest kysten av øya. Mellom Galle og Bentota. Vi stoppet først i Galle og nøt solnedgangen fra Galle fort. En solnedgang i havet, som hadde følge av mørke tordenskyer etterfulgt av nedbør. Ett vakkert skue.... Regnet fortsatte utover kvelden, og når det regner på Sri Lanka, så regner det! Vindusviskerne på bilen hadde problemer med å holde fri sikt.

Jakten på nattens seng var så i gang. Vi stoppet på ett sted... "sorry, we don't want the room..." måtte jeg si. Vi stoppet på neste sted, som var ett gammelt mørklagt hotell. Sjåføren vår gikk inn først som han pleier, og så var det "madam have a look....". Oh my good..... Hotellet hadde lidd under tsunamien i 04', og ingenting hadde blitt gjort på stedet- tror jeg... Mugg, mugg, mugg. "No thanks, we don't want this room either...". Jeg måtte beklage meg til sjåføren, men han gav inntrykk av at han var like blid.

Jeg sa "I want to go home.....". Geir forståelsesfull, men litt oppgitt....  Neste sted gikk vi inn å så på rommt både Geir og jeg, og "ok, we take it......". Som eneste gjester og med et par veldig hyggelige unggutter på jobb ble det helt ok. Vi ble sittende sammen med de til sent på kveld og prate, og ta ett par øl. Gutta våre var veldig fornøyde med at de lokale ungguttene var pratsomme, samt at de var delaktige med spilling på iPad'n.


Onsdag 11. April

Vi  våknet til strålende sol, og fikk med oss at unggutta fra hotellet allerede var ute på bølgene med surfebrettene sine klokken halv åtte på morgenen!

Frokosten spiste vi på en strandcafe, og det var den beste frokosten på Sri Lanka så langt. Grovt brød, hvitt brød, egg, bacon (!!), ost, sjokoladepålegg, peanøttsmør, fruktfat.... Mmmmmmmmm!!

Mens vi ventet på frokosten kom en lokal helt og sa "turtle...." til Tage og pekte mot høyre langs stranden. Vi gikk og gikk, og tage og Geir kom til slutt frem til to digre skildpadder som ble foret i strandkanten. En annen lokal helt skulle selvsagt ha penger fordi Tage foret og Geir tok bilder...  

Bilturen langs kysten mot Bentota bar preg av tsunamien i 04'. Geir og jeg prøvde å ikke gjøre noe stort nummer av det, men sjåføren sa stadig "tsunami" og pekte. Han pekte på den ene gravplassen etter den andre.... Flere av husene langs veien var "svarte" og noen steder stod det bare grunnmuren igjen... Det var sørgelige syn, og vi følte vel alle på det som hadde rammet Sri Lanka og så mange andre land, andre juledag i 04'.

Gutta spurte flere ganger om det kunne komme en tsunami igjen, og de var litt urolige. Vi svarte hver gang med at vi trodde  ikke det kom til å skje nå, og at vi eventuelt ville få beskjed........ 

Kystlinjen fra Galle og nordover var også "tettpakket" med små byer. Vi passerte vakre strender, og vi så flere turister på noen få kilomter enn vi noengang hadde sett tidligere under reisen. 

Vi stoppet i en liten by og leide snorkelutstyr. Trym var fornøyd med dykkerbrillene og ville overhodet ikke prøve. Vi prøvde å prøvde å overtale han til å snorkle uten hell.... Tror jo at han vil syntes det er kjekt! Det får bli en annen gang. Vi tre andre snorklet, og så mange flotte fisker og sjødyr i korallrevene like ved stranden. 

Stopp nummer to var på ett "skildpadde klekkeri" som lå på et lite beskyttet område ved stranden. Der ble vi vist rundt av en hyggelige guide som pratet og forklarte villig om stedet. 

De hadde nedgravde egg som lå godt beskyttet fra andre dyr som elsker skilpadde egg. Alle godt merket med dato for når de var nedgravd. På den måten var de forberedt på når det ville komme "nyklekkede" skilpadder opp av sanden tidlig på morgenen. Fra nedgraving til ferdig "klekkede" skilpadder, tar det ca 50 døgn. De hadde også flere STORE ulike skilpadder til beskuelse for oss som kom. Av de sju ulike skilpaddeartene som finnes i verden, lever fem av de på Sri Lanka.  Vi så fire forskjellige arter på "klekkeriet", og ifølge guiden på ble de byttet ut med jevne mellomrom slik at de ikke ble boende i fangenskap.  Det var en kjekk opplevelse for oss alle sammen å se stedet.

Lunchen spiste vi sammen med de lokale på en familieresturant langs veien. Med familieresturant mener jeg her en resturant hjemme hos en familie...... Det kunne virke sånn iallefall. Det var buffe, og vi betalte den nette sum av 35 kr for oss alle sammen. Inkludert en cola til hver.... Det sier jo litt om prisnivået for de lokale, og mye om prisnivået som er skrudd til himmels på turist resturantene.

Vi begynte alle å lengte etter litt luksus, og vel framme på Bentota Beach Hotell fikk vi luksus. Ett herlig strandhotell med alle fasiliteter....

Vi sjekket inn og betalte, og fikk da samtidig beskjed om at det var kommet en tsunamivarsel pga ett stort jordskjelv i Indonesia!! Herregud er det mulig.... Varselen var kommet få minutter før vi sjekket inn, og iløpet av de minuttene vi befant oss i resepsjonsområdet begynte panikken å spre seg blandt gjestene. Flere gråt og mange var på desperat jakt etter informasjon om situasjonen, og muligheter for å komme seg vekk.

Vi befant oss da på ett hotell 200 meter fra havet, og vi fikk alle beskjed om å holde oss oppe i andre etasje som var "hovedetasjen". Stand og basseng området ble evakuert. 

Jeg må ærlig innrømme at det at var en veldig ubehagelig opplevelse. Vi hadde akkurat sagt "hade" til sjåføren vår, og gjort en avtale om å bli  hentet fredag eftermiddag. I løpet av veldig kort tid var telefonlinjene døde og internett tilgangen på hotellet borte! Gutta ble så klart redde og ble engasjert med å berolige de med at det kom til å gå bra.....

"Luksus" opplevelsen vi hadde gledet oss til ble snudd til redsel og frykt for en eventuell tsunami.... Jeg fikk bilder fra 04' på netthinnen og kjente ærlig talt at panikken kom!  Vi prøvde å få tak i sjåføren vår for å bli kjørt innover i landet, men uten hell.  Mange av gjestene på hotellet "rømte", men vi ble...

Vi traff Caroline og Ebbe med familie på hotellet som avtalt, og tilbragte timene fremover sammen med de.  Det ble noen timer hvor barna så film, og vi voksne fulgte utviklingen på BBC news mens vi tok oss en øl.... Om det så skulle bli vår siste som vi sa! Vi hadde da galgen humor og "gravde" oss ikke ned for å si det sånn... 

I ettertid fikk vi høre av en hotell ansatt at han hadde fortalt vår sjåfør om tsunamivarselen og bedt han komme seg avgårde.... Han kjørte altså avgårde uten tanke på at vi ble satt igjen!  Vel, det fikk jo oss til å tenkte vårt!

Vi var svært lettet da vi etter noen timer fikk vite at vi var trygge!  Stemningen blandt gjestene på hotellet som hadde valgt å bli, var så absolutt bedre under middagen.  Vi var få, men glade gjester på hotellet den natten!


Torsdag 12. April      

REGN!! Og vi som hadde sett frem til strålende sol, strand og badebasseng... Men, vi var absolutt på det beste hotellet med tanke på "innevær".  Vi prøvde å se det positive i regnværet, og var alle enige i at regn var vi jo ikke bortskjemt med i Qatar. Sol derimot har vi nok av....

Tl tross for "innevær", valgte vi å tilbringe formiddagen i  "uteværet". Vi dro på tur med familien Christensen, og tok en båtsafari på to og en halv time oppover en elv like ved hotellet.

En spennende "reise" hvor vi fikk sett forskjellig fiskefugler, krokodiller og STORE reptiler. Både Geir og jeg fikk holde en liten krokodille... Skikkelig ekkelt, men jeg jobber med "kryp fobien" min, og jeg tror absolutt det hadde en positiv effekt. Geir var ikke så "høy i hatten" han heller! Gutta ville så absolutt ikke holde noen levende krokodille i hånda, og iallefall ikke få den plassert på hodet sitt slik Thea fikk!

Vi hadde en stopp underveis hos en familie som bor og hadde utsalg ved elvebredden. Der lå det flere båter og vannscootere på land... "People came with their belongings yesterday because of the tsunami warning...." fortalte den ene damen!

Vi spurte henne om hvordan de hadde fått varsel om tsunamien, og da kunne hun fortelle at det hadde kommet en patruljebil med "ropert" på taket og varslet. "We are always out for news" kunne hun fortelle... De hadde sittet oppe på hustaket å søkt ly, og ventet på at klokken skulle passere seks og at en eventuell fare ville være over!  Jeg måtte rett og slett gå meg en tur bort da hun fortalte.... Det var sterkt å høre henne fortelle. En ting var at de hadde sittet oppe på hustaket og ventet på at det kanskje kom en flodbølge, men også sterkt mtp hva vi selv hadde vært utsatt for dagen før!

Under båtturen klarnet det opp, og da vi kom tilbake til hotellet var det blitt "basseng vær". Herlig..... Ungene koste seg og vi voksne koste oss. Helt topp å være sammen med Caroline, Ebbe og barna de siste dagene av ferien.


Fredag 13. April

Sol, varme og ingen vind betyr varmt! Formiddagen tilbragte vi på stranden og blandt livlige bølger. Mye strøm i havet gjorde at det ikke tok lang tid før vi forflyttet oss mange meter da vi badet.  Gutta storkoste seg i bølgene... 

Da vi satt og laget sandslott kom en lokal mann med sine to barn. Veldig hyggelig og pratsom. Da vi fortalte vi bodde og jobbet i Qatar, var han ivrig på om Geir hadde en jobb til han. Geir spurte "what's your education Sir?".  "Oh... I can work with everything Sir". Eh...  "prate rundt grøten og endre tema" samtale fulgte deretter..... Det ble ikke mer snakk om jobb, og en eventuell jobb for han i Qatar blir ikke til COWI for å si det sånn. 

En herlig formiddag på stranda ble etterfulgt av noen timer ved bassenget. Det var ikke så rart at vi ble litt solbrente... Noen av oss mer enn andre! 

Vi sjekket ut og reiste fra hotellet på ettermiddagen. Vi begynte å nærme oss hjemreise. Vi ble kjørt til ett hotell like ved flyplassen. Dette for å unngå å bli hentet klokken 0400 på morgenen avreisedagen.

Vi har flere ganger under ferien vår hatt litt "om og men" mtp betaling til sjåføren. Allerede før vi startet å kjøre med ham hadde vi inngått en avtale om pris, så det var i utgangspunket ferdig bestemt!  Men mye vil mer..... Vi har under hele reisen betalt for sjåføren sin kost og losji så han har ikke hatt noen utgifter siden han startet reisen med oss forrige torsdag.

Noen timer før avtalt tid for å hente oss, fikk vi beskjed fra Geir sin kollega at han  ikke var så interessert i å hente oss allikevel...  Vi fikk en følelse av han gjerne ville tynt oss for mer penger da vi ble satt av på det siste hotellet. Fra å ha overnattet på små simple og svært rimelige steder, til kontrastfulle Bentota Beach Hotell ble det kanskje litt mye for han... Det ble transport fra hotellet med en lokal sjåfør de to timene det tok å kjøre tl flyplass hotellet. Det fungerte utmerket.

Her på Sri Lanka feirer de nå det nye buddistiske året... Alt av butikker er nå stengt i 3 dager, og gatene er så å si tomme i forhold til en vanlig hverdag. Det var en ny og uvanlig opplevelse å kjøre på "folketomme" veier fra Bentoto til Colombo. Vi har i ett par dager nå hørt fyrverkeri, og vi har sett de står å selger "bråket" stort sett "overalt" langs veiene.  Det har gått mest i "knallerter", raketter har vi sett lite til.  Det tar seg kanskje opp for alt jeg vet....

Etter å ha tilbragt en hel dag under solen og i det bløte element, var gutta klare for å bade igjen da vi kom frem til hotellet!! På AirPort Garden Hotell var det så klart ett basseng som måtte utforskes.... Vi rakk det akkurat før de stengte av området for kvelden.


Lørdag 14. April

Hjem kjære hjem..... Vi var klare til frokost halv sju, og klokken halv åtte ankom vi flyplassen som ligger like utenfor Colombo. To timer før avreise til Doha. Der ble vi alle sluset gjennom en liten passasje på vei til innsjekkingen. Ingen sikkehetskontroll. Kanskje fordi det ikke har vært terrorangrep fra de tamilske tigrene siden 08'....... Vi stusset nå litt på sikkerheten!

Fra Doha til Colombo var vi som jeg skrev tidligere de eneste vestlige blandt "alle andre" fra Sri Lanka. Nå var vi noen få av "veldig mange" vestlige på vei hjem fra ferie.... 

Ferien vår har vært en spennende reise gjennom ett vakkert land. Vi har møtt mange glade og gjestfrie mennesker som har bydd på seg selv.... Det har vært utrolig mange inntrykk iløpet av de 9 dagene vi har vært på "øya".