Hushjelp

Som de fleste av dere har fått med dere, flyttet Nirmala inn i huset vårt i juni.

For nøyaktig ett år siden, møtte jeg opp til torsdagslunch sammen med flere andre norske damer her i Qatar. Ett av temaene var om jeg hadde anskaffet meg hushjelp. Ikke oss- familien Johansen, men om jeg hadde fått meg hushjelp. Jeg husker også godt at temaet kom opp på jobb hjemme i Norge før vi reiste. "Skal se du får deg nok hushjelp Lindis", og "det er en del av opplegget det...". Hjelp! husker jeg at jeg tenkte, både på jobb når temaet ble brakt på bane, og under lunchen for ett år siden.

9 måneder senere har jeg (!) altså ansatt Nirmala, og Geir betaler! Livet i sankassa har blitt enda mer behagelig. Å bo med med hushjelp har selvfølgelig både positive og negative sider. De positive veier selvfølgelig mest, og vi har nå blitt vane med å leve med henne i huset.

Mine største utfordringer har vært å få det slik jeg ønsker, og det pågår fremdeles opplæring i "enkelte disipliner". Å vaske er ikke bare å vaske, og det har vel de fleste av oss opplevd når vi har reist rundt i verden. Nyvasket på Sri Lanka er ikke det samme som nyvasket i Norge!

Å ha hushjelp her i landet, er like vanlig som å ikke ha det i Norge... Hun har blitt en del av huset, og det er fint å ha henne her. Å høre om hennes familie og liv på Sri Lanka kan være ok i små doser, men jeg kjenner at noen stor delaktighet i det blir helt feil. Dere som kjenner meg vet jeg lett kan bli "engasjert", og jeg tror at det er fornuftig å holde en viss avstand. Nå er forholdet oss imellom "akkurat passe" kjennes det ut som...

Mange Madamer liker å ha hushjelpen i deres i "bur", men jeg har tro på at fuglen også må få komme ut i frisk luft for å lufte vingene sine... Vi opplever at hun er glad og fornøyd sammen med oss, så det handler vel litt om å "gi og ta". Å ha muligheten til å jobbe deltid i andre hus, er ikke en mulighet som hun benytter. Det syntes jeg egentlig er litt underlig, for hun har fått flere tilbud som hun har takket nei til. De fleste hushjelpene her ønsker nemlig å jobbe mest mulig slik at de kan sende mest mulig penger hjem til familien. Jeg velger å tolke det dithen at Nirmala er fornøyd...

Å komme ned i stuen hver morgen til ferdig dekket bord og levende lys på bordet får vi nyte så lenge det varer. Geir og gutta sine lunchbokser er ferdigpakket, og vi har en relativ rolig morgen før vi går ut av døra klokken 0645 hver morgen.

Når jeg nå tenker tilbake på året som har vært, og de utfordringene vi har hatt med "nedsanda" (ikke nedsnødd!) hus, er jeg veldig glad for dagens tilstand!