OMAN

En spennende reise er over, og vi kan alle skrive under på at Oman er ett vakkert land! Geir har faktisk begynt å snakke om at der kunne han tenke seg å bo... Eh?!

Forrige onsdag kveld startet vi bilturen som kom til å vare å vare og vare... Første stopp var grenseovergangen til Saudi Arabia. Vi kunne allerede underveis slå fast at det ikke bare var oss på veien. Biltrafikken gikk jevnt sørover og retning Saudi. Vi hadde grensepasseringen i mai friskt i minne, men skjønte fort at det ikke kom til å gå like raskt denne gangen. Bilkø, damer i nidjab (meg selv inkludert), menn i dishdash og trøtte barn farget bilde på grenseovergangen. Etter 2,5 time var vi kommet oss igjennom. Da hadde de fleste av oss i følget på 16, vært og "klarert" oss, fått stempel i passet, Trym hadde kastet opp (gikk heldigvis bra) og bilforsikring var kjøpt og betalt.

Etappen gjennom Saudi Arabia på en time gikk smertefritt, men på grenseovergangen inn til Emiratene stoppet det bokstavelig helt opp! Gutta stod 4,5 time i en 8 meter kø sammen med hundervis av andre reisende... Vi damene og barna satt og halvsov i bilen, og det var det totale kaos rundt oss. Stakkars mannfolka var småbleke da de endelig kom tilbake med papirene i orden! Vi var endelig klarert, og kunne kjøre inn i De Forente Arabiske Emirater. Ohhh... To grenseoverganger overstått, og kun en igjen. Det var ikke akkurat det samme som å kjøre på biltur fra Norge til Tyskland!

Vi kjørte fra Doha klokken 22 onsdag kveld, og var fremme på første camp i Oman torsdag kveld! Det utrolige er jo egentlig at vi var så å si like blide. Vi var på tur, og vi hadde det hyggelig til tross for timer i bil. Grensespasseringen til Oman gikk smertefritt på under en time, så det er jo egentlig ikke noe å skrive om en gang...

Camping i Oman er definitivt ikke det samme som camping i Qatar. Kontrastene var store da vi våknet opp etter første natt. Høye ruvende fjell dominerte ett vakkert landskap. Vi ble rett og slett bergtatte!

Første camp

Vi fikk blant annet oppleve ett vakkert fjell landskap, vannkulper, grønne daler og ett utrolig hyggelig folkeslag. Det ble mange timer i bil, og på camp var det hyggelig for store og små. Gutta ville ikke reise hjem igjen, og syntes camping i Qatar blir kjedelig i forhold. Å leke i sanddynene blir ikke helt det samme som å leke blandt fjell og trær!

Wadi Damm

Gamle graver...

Vi er på vei oppover i høyden...

Å det var laaaaang ned bak gjerdet...

Til tross for begrenset tilgang til kjøling, klarte vi oss ganske bra. Vi fikk handlet underveis, og middagene ble tilberedt på grillen. Boksematen ble heldigvis med hjem igjen- uåpnet! Med to sett gassbrennere som gikk i søppla, ble Geir rimelig oppgitt. Vi må nok desverre gå til innkjøp av brenner nummer tre!! "Made in Kina" står ikke alltid for bra kvalitet... Gassbrenneren og kokeutstyret hjemme på Hvaler ligger godt i garasjen, og hjelper oss lite her i Qatar!

Hjemreisen gikk bra, og med en hotell overnatting i Al Ain, i Emiratet Abu Dhai fikk vi delt opp returen. Til guttas store glede var det badebasseng på hotellet. Ikke ett hvilket som helst badebasseng ifølge Tage. De hadde nemlig en pool bar hvor vi bare måtte bestille oss en milkshake å nyte fra barkrakken i bassenget. Total lykke for gutta!

Kjøringen gjennom Emiratene ble en noe ubehagelig opplevelse pga en voldsom sandstorm. Det rare er att det begynner helt plutselig. Fra å kjøre i klar sikt med blå himmel, til ett totalt grått landskap med 5-10 meters sikt! Da går det ikke raskt fremover, og svært mange hadde stoppet opp langs veien. Jeg fortsatte bilturen, dog sakte... Vet ikke hvor lurt det var, for da det klarnet opp igjen, kjørte vi forbi tre bilulykker på under en mil!! Dette til tross for at vi ikke hadde møtende trafikk...