OMAN

En spennende reise er over, og vi kan alle skrive under på at Oman er ett vakkert land! Geir har faktisk begynt å snakke om at der kunne han tenke seg å bo... Eh?!

Forrige onsdag kveld startet vi bilturen som kom til å vare å vare og vare... Første stopp var grenseovergangen til Saudi Arabia. Vi kunne allerede underveis slå fast at det ikke bare var oss på veien. Biltrafikken gikk jevnt sørover og retning Saudi. Vi hadde grensepasseringen i mai friskt i minne, men skjønte fort at det ikke kom til å gå like raskt denne gangen. Bilkø, damer i nidjab (meg selv inkludert), menn i dishdash og trøtte barn farget bilde på grenseovergangen. Etter 2,5 time var vi kommet oss igjennom. Da hadde de fleste av oss i følget på 16, vært og "klarert" oss, fått stempel i passet, Trym hadde kastet opp (gikk heldigvis bra) og bilforsikring var kjøpt og betalt.

Etappen gjennom Saudi Arabia på en time gikk smertefritt, men på grenseovergangen inn til Emiratene stoppet det bokstavelig helt opp! Gutta stod 4,5 time i en 8 meter kø sammen med hundervis av andre reisende... Vi damene og barna satt og halvsov i bilen, og det var det totale kaos rundt oss. Stakkars mannfolka var småbleke da de endelig kom tilbake med papirene i orden! Vi var endelig klarert, og kunne kjøre inn i De Forente Arabiske Emirater. Ohhh... To grenseoverganger overstått, og kun en igjen. Det var ikke akkurat det samme som å kjøre på biltur fra Norge til Tyskland!

Vi kjørte fra Doha klokken 22 onsdag kveld, og var fremme på første camp i Oman torsdag kveld! Det utrolige er jo egentlig at vi var så å si like blide. Vi var på tur, og vi hadde det hyggelig til tross for timer i bil. Grensespasseringen til Oman gikk smertefritt på under en time, så det er jo egentlig ikke noe å skrive om en gang...

Camping i Oman er definitivt ikke det samme som camping i Qatar. Kontrastene var store da vi våknet opp etter første natt. Høye ruvende fjell dominerte ett vakkert landskap. Vi ble rett og slett bergtatte!

Første camp

Vi fikk blant annet oppleve ett vakkert fjell landskap, vannkulper, grønne daler og ett utrolig hyggelig folkeslag. Det ble mange timer i bil, og på camp var det hyggelig for store og små. Gutta ville ikke reise hjem igjen, og syntes camping i Qatar blir kjedelig i forhold. Å leke i sanddynene blir ikke helt det samme som å leke blandt fjell og trær!

Wadi Damm

Gamle graver...

Vi er på vei oppover i høyden...

Å det var laaaaang ned bak gjerdet...

Til tross for begrenset tilgang til kjøling, klarte vi oss ganske bra. Vi fikk handlet underveis, og middagene ble tilberedt på grillen. Boksematen ble heldigvis med hjem igjen- uåpnet! Med to sett gassbrennere som gikk i søppla, ble Geir rimelig oppgitt. Vi må nok desverre gå til innkjøp av brenner nummer tre!! "Made in Kina" står ikke alltid for bra kvalitet... Gassbrenneren og kokeutstyret hjemme på Hvaler ligger godt i garasjen, og hjelper oss lite her i Qatar!

Hjemreisen gikk bra, og med en hotell overnatting i Al Ain, i Emiratet Abu Dhai fikk vi delt opp returen. Til guttas store glede var det badebasseng på hotellet. Ikke ett hvilket som helst badebasseng ifølge Tage. De hadde nemlig en pool bar hvor vi bare måtte bestille oss en milkshake å nyte fra barkrakken i bassenget. Total lykke for gutta!

Kjøringen gjennom Emiratene ble en noe ubehagelig opplevelse pga en voldsom sandstorm. Det rare er att det begynner helt plutselig. Fra å kjøre i klar sikt med blå himmel, til ett totalt grått landskap med 5-10 meters sikt! Da går det ikke raskt fremover, og svært mange hadde stoppet opp langs veien. Jeg fortsatte bilturen, dog sakte... Vet ikke hvor lurt det var, for da det klarnet opp igjen, kjørte vi forbi tre bilulykker på under en mil!! Dette til tross for at vi ikke hadde møtende trafikk...

Eid Mubarak

Nå er det snart ferie i araberverden, og i morgen kveld legger vi ut på høstens eventyr! Reisen går med bil, og vi skal kjøre gjennom Saudi Arabia, De forente arabiske emirater og deretter inn i Oman... Vi har som noen av dere kanskje husker kjørt store deler av ruten tidligere, men denne gangen blir det altså lenger.

I dag har jeg vært å handlet, og forberedelsene er godt i gang. For dere som kjenner meg godt, vet dere jo at kontrollbehovet mitt meldte seg for lenge siden... Hva vi skal ha med av klær og utstyr er en ting, men hva med MAT? Det er jo det som er min store bekymring... Tror jo ikke at vi kommer til å sulte ihjel, men vi tar jo ikke akkurat med oss kjøleskapet i bilen! Mye av utstyret på handlelisten håper jeg vi kommer til å benytte, men det er også noe av det innkjøpte jeg håper vi ikke får behov for... Blandt annet noe boksemat- skrekk og gru. Skal spise på epler en stund før jeg varmer opp det for å si det sånn... Men, "kjekt å ha med" i tilfelle krise. Etter handleturen i dag, kan jeg meddele at bekymringene mine er borte.

Nå er kjøkkenbenken full av diverse varer og utsyr, men nedpakkingen får sjefen sjøl gjøre når han kommer hjem i morgen eftermiddag! Han reiste til Abu Dhabi i dag... er det mulig æ? Så da blir det hjem, for så å kjøre tilbake igjen etter noen timer... Ja, ja! Hadde det ikke vært for at jeg ikke har lov til å kjøre bil i Saudi Arabia, kunne han jo bare ha ventet på oss der...

Vi blir fire familier som kjører avsted, og i fire døgn skal vi campe sammen i fjellene. Det ser helt fantastisk ut, og vi ser frem til noen flotte naturopplevelser. Ifølge naboen er det kaldt i fjellene, så "make sure you have plenty of clothes with you Lindis". Erfaringsvis har jeg lært at kaldt for andre her i Qatar, ikke trenger å være kaldt for meg! Jeg måtte jo spørre da: "really?, how cold?". "Probebly around 20 at night..." Joda, så da er det vel bare å finne frem superundertøy og fleece, eller eh... jeg tror forresten vi klarer oss. Jeg droppet å fortelle naboen at over 20 grader på natten er tropenatt i Norge...

Midt oppi forberedelser til camingtur i Oman, har vi også måtte ta stilling til neste ferie- nemlig juleferien. Nå høres det ut som det er kun ferie det går på, men det vet dere jo at det ikke er... Jeg er tross alt veldig bizzy med husarbeid om dagen! Julen nærmer seg, og vi har i flere måneder forberedt oss, og snakket om hvor vi skal reise. Valget ble Sør- Afrika, og i dag har vi fått bestilt og betalt for turen! Mye mailer har gått frem og tilbake med turoperatøren og justeringer er gjort. Nå velger vi å tro at vi kommer til å bli fornøyde! Det blir en kombinert tur. Først safari i Pilanesberg, utenfor Johannesburg. Deretter flyr vi til Cape Town å blir der noen dager. Familien Iversen og Johansen gleder seg!

Når vi kommer tilbake fra Oman, regner jeg med at jeg har fått ordnet med at jeg kan legge inn bilder... Ting tar tid med blogspot!

Å dagene går...

Det har vært stille fra meg de siste dagene, og jeg vil påstå at hovedgrunnen er at jeg ikke får lagt inn bilder... Men, vi får se om det løser seg!

Helgen nærmer seg slutten, og vi har hatt en deilig helg. I går var vi hos Ebbe og Caroline, og deltok i "Sportsbattle". Vi var 16 voksne og 10 barn som kjempet om seieren i ulike disipliner. For de av dere som har fulgt oss, husker dere kanskje at vi hadde en "Foodbattle" i fjor med de samme deltakerne. Danskene vant den kampen, og vi var veldig revansjelystne! I går konkurrerte vi i bordtennis, biljard, dans (på WII), minigolf og "surprise" (går ikke nærmere inn på det).

Vi hadde en veldig artig eftermiddag og kveld, og måtte igjen tåle å bli slått av danskene- på streken! Jeg klarte ikke å unngå å si at det iallefall ikke stod på innsatsen min! Med tre seire og en andreplass på fire øvelser, må jeg vel kunne si at konkurranseinstinktet mitt fremdeles "lever"...  Gutta var delvis aktive i konkurransen, men det var stort sett vi voksne som konkurrerte. Det var selvfølgelig mest gøy, men det var flere av oss som virkelig hentet frem vinner instinktet! Flirer...

Alene hjemme...

Jeg hadde helt glemt hvor deilig det er å ha huset for seg selv! Det jeg derimot også hadde glemt er hvor kjedelig det er å gjøre rent... I går var jeg rett og slett sliten. Stakkars meg? Nei, jeg kan vel ikke akkurat klage, men å være her i Qatar uten hushjelp er blitt helt uaktuelt.

Forhåpentligvis kommer Meena fra Sri Lanka flyttende inn 1 oktober. Da er det bare å sette av noen dager til opplæring, slik at hun også er klar for å ta imot fem kolleger fra intensiven. Jentene fra jobben sier at de fint klarer seg uten hushjelp, men det er jo vi som ikke klarer oss uten... Hallo jenter, og velkommen nedover til sandkassa!

Utetemperaturen begynner å falle, men det er kun på kvelden at vi egentlig merker noe til det. I går sa jeg til Geir at det ikke er lenge til vi må finne frem en tynn jakke... Da var det 27 grader! Vi blir seriøst bortskjemt mtp varme her nede. Jeg vet at mange av dere der hjemme syntes vi har det ALTFOR varmt, og det har vi jo også til tider... Nå derimot er det veldig deilig her i Qatar, og vi nyter å sitte på takterassen nesten hver kveld.

I går var Tage på world cup kvalifiseringskamp mellom Qatar og Uzbekistan i regi av skolen. En kamp som endte 0-1, men ifølge Tage burde det vært 1-1! Sånn er det her i landet, landskamp med skolen... Noe må de gjøre for å fylle opp tribunene, og ifølge Tage igjen var det godt over 11000 tilskuere. Han var "helt i hundre" da han la ut om kampen og "hvem som gjorde ditt og hvem som gjorde datt...". Trym var veldig glad han "slapp" å være med på kampen for å si det sånn!

I eftermiddag, skal vi først være med å se Tage og de andre fra skolen i Indoor athletics konkurranse. Deretter blir det rett til Al Sadd stadion hvor Tage skal spille kamp med EVO. Han syntes det var kult å komme hjem i går kveld og få beskjed om at han, i dag skal spille på den samme stadion som det ble spilt world cup kvalifisering på i går! Så da er det bare for Trym og meg å henge med da...

Snipp snapp snute...

Så var Nirmala ute! Uff... Jeg velger å rykke noen dager tilbake først. Helgen er vel overstått, og vi hadde en herlig fredag og lørdag. Først var vi å heiet på COWI gjengen som deltok på biathlon fredag morgen. Vi kunne stolt hylle kjæresten som var raskest i løypa, og med en ung lovende svømmer på laget ble de det seirende laget!

Fredag eftermiddag og kveld hadde vi takterassen "fylt" med hyggelige mennesker og vi fikk virkelig innviet de nye møblene... Her hvor vi ikke har familie rundt oss, blir venner fort nære, og jeg opplever at jeg knytter sterke følelser til disse fine menneskene... Hva skulle man ha gjort uten venner? Det er en utenkelig tanke for de fleste av oss...

Nå i dag, er jeg kommet meg litt ovenpå igjen. I går derimot var det en liten grå sky som lå over meg, og jaggu kom det litt nedbør også! Godt den har reist sin vei i dag... Vi stod nemlig opp til beskjeden om at Nirmala ønsket å reise. "Eh... what? today? now?". Vi har har hatt temaet "hjemreise" oppe ett par ganger, men vi har trodd at hun hadde planer om å reise tilbake til Sri Lanka neste sommer. Vel, sånn ble det ikke og det er ulike grunner til det. Jeg syntes jo det var trist, for nå fungerte det jo veldig greit her i huset... Snakk om å knytte følelser... Hennes avgjørelse bygger på familiesituasjonen både her og hjemme på Sri Lanka, og vi har selvfølgelig full forståelse for hennes valg. "Sorry Madam, now you problem new maid". Ja, ja... små problemer sammenlignet med hennes... Så i går eftermiddag sa hun "goodby".

Ikke før vi hadde "luftet" henne ut, stod det nye tilbud på døra. Her følger maidene i compounden med... I går kveld var det to vi hadde samtale med, og nå senere i kveld kommer det en annen dame... Jeg kan vel ikke si annet enn at det helt sikkert kommer til å ordne seg. Jeg må nesten le litt i dag av "uværet som raste"" rundt meg i går...

Gutta er like blide, og så spent på de to som var her i går kveld. "Hvem skal passe på oss nå da" sa Tage. Hm... Det er nå stort sett vi- Geir og meg som passer på gutta da, men han mente selvfølgelig hvem som skulle være her de gangene vi ikke er her.

Jobber med å få tatt med bilder...

Kamp igjen...

Da er fotballsesongen i gang for Tage, og i går var det kamp igjen mot Aspire, i Aspire Dome! EVO spilte bra, og ifølge Tage vant de alle tre kampene. Jeg vet ikke om det stemmer helt, men jeg fikk med meg at det ble mange mål på EVO gutta.

Mens Geir er tilbake i hverdagen på jobb, er jeg opptatt med mitt sosiale liv... Det er som jeg har skrevet tidligere, ikke vanskelig å få dagene til å gå. I går morges var jeg på "Coffee morning" med mammer i klassen til Trym. Vi var 6 damer som møtte opp. Noen av de vet jeg om fra i fjor, men flere er nye fra klassen hans i år.

Fra en eftermiddag i Aspire Dome, gikk turen rett hjem til klesskift og 10 minutter på badet. Norskeklubben hadde "Ølkveld" i går, og vi var 8 damer som kosa oss veldig på en utebar "høyt oppe i lufta"... Det var ingen som drakk øl, men derimot frozen Margarita og mojito... Digg!

I morgen skal Geir og flere med ham fra COWI delta på Aquathon, og vi skal selvfølgelig være med å heie!

More big plants...

Og da mener jeg "big plants", samt noen små he, he... Jeg, Caroline (Taiwan), Anne og Caroline (Danmark) tok i morges turen ut til plantemarkedet utenfor byen. Gamle Madam Asia som styrer butikken, og som nå er blitt en bekjent av meg var ikke å se i dag. Hun var, ifølge gutta i gartneriet på sykehuset hvor hennes mann fortsatt er innlagt... Han var tydeligvis ikke blitt friskere enn forrige gang jeg var der for å si det sånn. Kanskje på tide at han får sovne inn stakkaren, men det styrer heldigvis ikke jeg!

Vi klarte oss bra uten Madam, og inderen fra forrige besøk var like hjelpsom i dag. I dag fikk jeg også tilbud om gartnerhjelp hjemme, så det står ikke på servicen! Av hvilken grunn skal være uvisst...

Plantene kom på plass med god hjelp fra gartneren i compounden, og takterassen har i dag fått "new look". Det skyldes delt plantene jeg har vært og kjøpt, men også de nye hagemøblene jeg kjøpte i helgen. De ble levert i går kveld, 10 timer forsinket! Da hadde jeg ringt å mast på de FEM ganger. Helt sant!! Ikke nok med at de ble 10 timer forsinket med leveringen i går, men de måtte komme tilbake i dag for å montere, fordi det ble for sent i går. Avtaler og "klokka" er ett vidt begrep her i Qatar. Da jeg spurte de i går kveld om "do you need help to learn the clock?" så de bare rart på meg.... "to mutch traffic Madam"... "Yeh, agree! We also use to drive the day before the appointment to get there in time..." svarte jeg! Nytt dumt fjes tilbake... Og sånn går no dagan.

Det jobbes på balkongen...

På slutten kan jeg ta med en morsom historie ifølge Nirmala. Spør dere meg, var det noe helt annet enn en morsom historie...

Like ved her vi bor, er det en arabisk skole for gutter. Alle skolene i Qatar har security, men av ulik årsak. De fleste skolene benytter disse vaktene blant annet til å dirigerer trafikk når skolen starter og slutter. De lokale skolene benytter ikke vaktene sine til dette etter skoleslutt! Nirmala og jeg kom "midt oppi" skoleslutt, og ble rett og slett "fanget- og omringet" av biler. OVERALT! Seriøst, det holdt på å klikke for meg etter 5 minutter, og etter 10 minutter hadde jeg vært ute å kjeftet opp security vakten, fått sjåføren i nabobilen til å nesten "le seg ihjel", og meg selv til nesten å få hjerteinfarkt! Fy flate... Historien ender ikke her, for når alle skole barna var kommet ut fra skolen og inn i bilene, skulle alle disse bilene ut samtidig! SAMTIDIG, og nesten alle "pærter" og oppfører seg idiot (meg selv inkludert)!! Joda, det går an, men det verste er jo at disse sjåførene gjør dette hver eneste dag... Smerte! Blir forhåpentligvis veldig lenge til jeg skal passere den skolen klokken halv to igjen.

Familien samlet igjen!

Først vil jeg takke for kjempekoselige kommentarer på bloggen! Det syntes jeg er veldig hyggelig...

Da er vi fulltallige igjen, og gutta var strålende fornøyde med å ha fått pappa'n sin hjem igjen. Det var utrolig hvor mye de hadde på hjertet i går kveld, og for ikke å snakke om hvor mye som hadde skjedd i livet deres den uken han har vært bortreist.



Hvordan pappa hadde hatt det, var vel egentlig ikke like interessant for deres del. Ja, han har vært på Afrikas høyeste fjell, men de har nå fått seg ett par nye filmer mens han har vært borte... Så, de nye filmene ble heller det store temaet, enn hvordan det hadde vært for pappa'n å bestige ett høyt fjell! Unger er unger, og Tage og Trym er intet unntak... heldigvis!

En Geir "full av inntrykk og opplevelser" satt i hagen og fortalte hvordan de hadde hatt det i går kveld. En spennende og utfordrende tur på mange måter. Han får skrive ett innlegg og legge ved noen bilder selv...

For dere fotballinteresserte, kan jeg fortelle at Tage fikk plass på Evolution Sports Academy! Vi er selvfølgelig veldig glade og stolte alle sammen på hans vegne...

Uhuru Peak!

Jeg kan fortelle at Geir og resten av reisefølget nådde Uhuru Peak, 5895 m på Kilimanjaro i dag. I natt sover de over i Mweka camp på 3100 m, og i morgen bli det retur til hotellet. Vi gleder oss allerede til å få han hjem... Jeg må få kunne fortelle at jeg er stolt av kjæresten min!

Her hjemme "går no dagan", og vi har vært med Tage på fotball "trial" igjen i dag. Siste nytt er at vi får en mail i morgen som forteller oss om hvilken gruppe han tilhører. Det nye av året i EVO, er ifølge noen veldig ivrige pappaer at det blir en egen Academy gruppe som trener tre ganger i uken. Her skal det med andre ord avles og satses... Dagens trening midt på dagen, i 44 grader bar preg av mange slitne og varme barn! Tage som har vært syk de siste dagene, måtte ha en liten pause pga overoppheting rett og slett...

Gårsdagen gikk til matlaging og forberedelse til jentefesten, og jeg fikk inntrykk at vi alle hadde en kjekk kveld. Fine damer, samt god mat og drikke sørget for en herlig kveld!

I morgen har vi planer om ørkentur, men med en Trym som la seg i kveld med vond hals og feber spøker det litt...

Til slutt i dag, vil jeg gjerne gi dere lesere en utfordring... Legg igjen en liten kommentar, det varmer! Du trykker på "kommenarfeltet", så skriver du  i "legg inn en kommentar" feltet. Deretter velger du "kommenter som" ved å velge en profil (om du har en yahoo eller google konto) eller velge anonym (husk å skrive navnet ditt i kommentaren da). Skriv en kommentar, trykk på "foråndsvisning" og deretter på "publiser"! Lykke til...

Karanga camp, 3950m

Jeg begynner med å fortelle at kjæresten nå befinner seg på Karanga camp, 3950 moh. Jeg snakket med han på telefonen tidligere i dag, og det stod bra til. Gårsdagen hadde ikke vært så bra, og han hadde hatt problemer i forbindelse med høyden... Dagens hviledag bidrar forhåpentligvis til at han vil nå toppen fredag morgen! De startet med 14 deltagere, og i dag er tallet redusert til 11. Tre av de danske kollegene valgte å snu i går... Fy søren det er spennende det her altså!

Vi andre i familien, som befinner oss 13 moh har hatt en fin dag i Doha. Det har vært en innholdsrik dag, så det er synd jeg ikke får lagt til noen av bildene mine... Problemer igjen dessverre, men nok om det!

Dagen startet på Compass, og der var det Trym sin klasse som skulle ha "tegne og male time" i morges. Klassen hadde behov for assistanse, og jeg sa jeg kunne tilby en hjelpende hånd. Ikke iform av ansiktsmaling, men mer som en assistent... Jeg syntes i grunnen at jeg klarte meg bra, og etterhvert ble jeg også vane med å bli tiltalt som "Trym's mother" og ikke Madam. Kjekt å bli kjent med de fine barna i klassen til Trym!

Fra sommerfugl- og leopard malte ansikter kjørte jeg til kaffemorgen i compounden. Ei hyggelig nabodame hadde invitert til kaffe i anledning Rosa sløyfe- aksjonen. Vi donerte ett frivillig beløp, og hadde en koselig formiddag. Godt tiltak!

Eftermiddagens happening har for Tage sin del vært FOTBALL! Etter nesten en time i bilkø, var Tage og jeg på plass på fotballbanen i tide. Han hadde fått invitasjon til uttak til akademiet på EVO, og var egentlig ikke helt gira på opplegget. Jeg velger å tro det var pga den dårlige formen, og nattens hosting som holdt oss begge mye våkne.

Da vi kom fram, og han var igang så jeg jo godt at det er der han ville være... Nemlig ute på banen med de andre spilleglade gutta. De skal ha en "trial" trening på fredag også. Etter det, blir 16 av de 30 som fikk sjansen til "trial" tildelt plass på akademiet. Fint skal det være... Jeg trodde det var nytt i år, men vi var selvfølgelig ikke der i fjor høst, siden Tage da begynte som helt ny i EVO. I år derimot, er han altså valgt ut blandt 30 andre spillere i samme aldersgruppe... Vi har fått beskjed om at ingenting er sikkert mtp plassering i nivå gruppe. Noen beholder plassen fra i vår, andre rykker ned. Jeg har forberedt Tage på at han kan komme til å rykke ned, og kan kan komme til å miste plassen sin på Akademiet. Vi får håpe så ikke skjer...

Med vått hår, og tørr hals var Tage veldig fornøyd med treningsøkten. Vel hjemme ventet Trym og Nirmala med ferdig middag! Digg... Det som ikke er så digg, er at halsen til Tage er enda mer tørr og han har nesten hostet på seg ett ribbeinsbrudd. Trym stakkar ble så lei hostingen til Tage at vi måtte lukke igjen døren hans! Nå sover heldigvis begge to. Trym er frisk som en fisk, men om Tage derimot kan jeg ikke si det samme.

I morgen skal jeg forberede resten av "tapas bordet", og "huset" til fest. Klokken sju kommer det 13 herlige damer... Hema fra India spurte "when is the party over Lindis?". Hva svarer en på det æ? "Meaby one, meaby two.. I don't know Hema..." Svaret "Oh my god..." sa vel sitt til at ikke hun blir så lenge. Vi får se, fortsettelse følger...

Hårklipp

Jeg har dessverre ikke så mye å melde om dagen.... Vi har en stille og rolig hverdag, og det er ikke så mye spennende som skjer. Det er i grunnet ganske så behagelig! Nå som Geir er bortreist kunne vi jo godt ha lagt til oss andre rutiner, men vi holder på de samme.

I går formiddag hadde jeg noen timer ved bassenget sammen med Cissi, og det var faktisk den første formiddag i sola siden vi kom tilbake etter sommerferien i Norge! Når jeg leser på f-b.no om hvordan høsten har meldt sin ankomst i Østfold, er det veldig deilig å fremdeles ha sommertemperatur. Er det noe jeg setter stor pris på med å bo her, er det akkurat det! Gutta trekker også frem "sommer hele året" når de skal si noe positivt om Qatar. De gikk også med shorts og sandaler hele sommeren i Norge, til tross for lave temperaturer. "Orker ikke å ha på meg mer klær jeg" sa Tage, og frøs litt istedet. Det er veldig lettvint er nede, med t-skjorte, shorts og sandaler året rundt!

Sommeren er jo "egentlig" over i Doha også, men det er igrunnen bare i klesbutikkene at vi merker noe til det. Ute skinner sola, og det er fremdeles rundt 40 grader på dagtid. Inne i klesbutikkene henger det nå langarmede gensere, dunejakker, støvletter og... selvfølgelig noen "lettere klesplagg for de av oss som ikke bruker dunejakke og støvletter". Anne hadde spurt etter t-skjorter til gutta forleden dag, og fikk til svar at "it's winter in Qatar now Madam...". Ja, ja...

I eftermiddag har vi fått klipt håret alle tre. Vi er heldige å ha ei trivelig engelsk dame som er frisør i nabolaget, og til tross for svanger i uke 39 klipper hun gladelig! Å klippe håret til gutta, er som på de fleste andre gutter ikke bare bare. Å kunne få frisøren hjem til seg, er derfor veldig behagelig. Ingen ble "snauklipt", og det er ikke sikkert at noen engang ser at vi har klipt oss. Men, vi har klipt oss og vi er fornøyde!

Kvelden ble avsluttet med en runde jazzi, og stemningen var høy da jeg klarte full pott!

I morgen tidlig blir det storhandel til party torsdag kveld! Jeg må jo feire at kjæresten er bortreist på tur... Eller at han skal bestige Kilimanjaro, eller... at vi bare rett og slett har lyst på en jentefest!! Uansett... Vi blir 12 jenter på tapas, og jeg begynte i dag med rett nummer en- spanske kjøttboller! Flere retter skal det bli, og jeg gleder meg allerede til en jentefest!