Fotballturnering

I går var det fotball hele dagen, og da vi var ferdige hadde det begynt å mørkne! Skolelaget i år bestod av en blanding mellom 5. og 6. klasse. Compass stilte med to lag, og det var noen ivrige og kampklare gutter jeg møtte da jeg kom til arrangementet klokken 10! Her i Qatar eksisterer ikke "ikke lov å toppe laget", så det var stor forskjell på lag A og B.

Jeg tror begge lagene spilte 5 kvalifiseringskamper à 10 minutter. Det skal sies at mange av minuttene gikk med til å hente ball som ble sparket utenfor... "Don't you have one extra ball..." ropte jeg ettervert fra sidelinjen. Hva er det for en kommentar kunne jeg lese i ansiktet til dommeren. Da neste ball ble skutt ut like etterpå fikk han tak i en annen og ropte "this is for you mum" mens an smilte. Ja, ja...

Lag A gikk videre og vant kvartfinalen på straffekonkuranse. Stakkars gutta, de så veldig spente ut men klarte seg bra! Heldigvis gikk det godt, og de var sikret semifinale. Der tapte de dessverre, og det ble også tap i bronsjefinalen! Flere av gutta spiller ikke fotball utenom skolen, så jeg syntes de gjorde en veldig god innsats.

Tage var misfornøyd med både det ene og det andre, men det roet seg fort! Noen hadde dyttet, andre hadde sparket og den tredje hadde... Tøff spillestil her nede, og jeg tror jeg har dekning for å si at arabergutta er værst. Men, jeg så nå poden min tok igjen å!

Full konsentrasjon

Keeperen til Compass gjorde en glimrende innsats

Oppsummering etter siste kamp...

Searching for Sugar Man

I Doha har det vært filmfestival i over en uke nå!

Jeg var så heldig å fikk være med Sine i går, og vi så "Searching for Sugar Man". Filmen skildrer den amerikanske artisten Rodriguez liv på eventyrlig vis, og er en effektiv musikkdokumentar. Filmen spilles nå over hele verden, og er en emosjonelt engasjerende historie på effektivt vis!

Den svenske regissøren Malik Bendejelloul, var selv til stede under og etter filmen. Vi måtte selvfølgelig la oss bli avfotografert med regissøren. Han selv sa "hva kul at ni ville komma"... Vi svarte ikke med at vi ikke var klar over at det var en svenske som hadde regissørt filmen vi gikk for å se...

Malik Bendejelloul intervjues før filmen

Samme mann blir omsvermet etter filmen...

Julefest

I helgen var planen å reise på overnattingstur til ørken! Men med en ødelagt bil kombinert med ett par andre små uhell blant reisefølget ble turen avlyst. Også vi som hadde gledet oss til overnatting i ørken, leirbål under stjernen, pannekaker til frokost i standkanten og bla bla bla...

Ørkentur ble det ikke, og ikke pannekaker til frokost i strandkanten heller. Men det ble JULEFEST! Og ikke en hvilken som helst julefest. Vi fikk servert pinnekjøtt og kålrabistappe, ribbe med sprø svor, riskrem og julenisser og jeg vet ikke hva... Til og med hodepynt disket de opp med, og for å ikke glemme goodiebag som vi fikk da vi gikk hjem!

Vi hadde nemlig vært så heldige og blitt invitert på juleselskap som vi først takket nei til. Da turen vår ble avlyst, måtte vi selvfølgelig spørre om vi fortsatt kunne komme...

Janet og Bjørn stod for ett herlig juleselskap, og vi er så takknemlige for å ha deltatt! Takk igjen fine dere...

Vi nyter norsk julemat i Qatar!

Herr og fru elg?

Janet med jordbærnisser!

What a day...

Forrige dagen hadde jeg litt av en utfordring...

Jeg klarte å starte dagen med å kjøre på en annen bil bakfra, og fikk "flash back" til tidligere i sommer. Den store forskjellen fra i sommer, var at det var min feil denne gangen! Utrolig hvor stor skade det ble til tross for lav hastighet... Takk og lov var vi alle i god behold! Trym og Tage tok det hele med fatning og var nesten like blide da de kom for sent til skolen.

Bilen jeg kjørte på, hadde en "house driver" bak rattet. Landcruseren han kjørte fikk små skader, men må selvfølgelig på verksted. Jeg har sett det tidligere, og jeg opplevde det selv da: folk STOPPER bokstavelig talt helt opp når det skjer en kræsj!! Sjåføren i bilen jeg kjørte på, gikk bare rundt og veivet med armene... "Hello, can you please drive your car into the side?". Ett "ÆÆÆÆÆÆ????" til svar, med enda mer veiving. Jeg gjentok på nytt, og tilføyde "we are blocking the traffic...". Nytt utbrudd med "ÆÆÆÆ....". Å kjære tid tenkte jeg. Takk og lov kom det ett par "helter" som hadde "stoppet opp" å hjalp til med å forklare på arabisk.

Vi kom oss på politistasjonen, jeg betalte for papirarbeidet og "house driveren" var like blid! "I am really sorry" unnskyldte jeg meg med. "Oh, it's OK" fikk jeg til svar. Eh.., det er vel for søren ikke greit å bli påkjørt klokken fem på sju om morgenen tenkte jeg!

Gutta stømmer til...

Resten av dagen gikk til besøk på forsikrigsselskapet, så til en deleforhandeler og deretter til ett Nissan verksted. Alt for så å kjøre hjem igjen med bilen, med beskjed om at den kanskje kan repareres om "noen uker". Her tar ting tid altså... Jeg trodde jo at jeg kunne parkere bilen og hente den igjen om ett par dager. Det er definitivt ikke samme prosedyre å ha en bilulykke i Qatar. På verkstedet fikk de konstantert omfattende skader da de åpnet panseret desverre, men jeg kan kjøre med bilen. Jeg så jo selv at radiatoren stod litt skjevt for å si det sånn! Men, skruer er tingen, iallefall midlertidig!!

Følte meg rett og slett elendig etter en dag i "manneverden" på høyhelte sko.I går derimot hadde jeg en strålende dag på stranden sammen med koselige damer. Det veide jo litt opp!

Geir har vært i Abu Dhabi, og kom hjem og fik servert "bil historien" min da han kom inn døra på kvelden... Hva kan man si? Trasig ja, utgifter ja, men alle er like hele. Godt bilen er en "død ting"!

Hverdag igjen...

Her går dagene "som vanlig" igjen, og det kjennes godt. Med ny hushjelp går også hverdagen så mye lettere... Utfordringene mine om dagen er å få Mani fra India til å holde huset etter min standard! Dette blir i grunnen ganske så uviktig, når jeg tenker over hva utfordringer i livet egentlig handler om. Som jeg har skrevet om tidligere, er livet og hverdagen så annerledes her i Qatar enn det vi er vane med fra Hvaler. Små "ting" kan bli store, og utfordringer vi hadde hjemme i Norge hadde helt andre "navn" enn her.

Geir snakket for ett par dager siden om at vi kanskje bare skal takke for oss, og reise hjem igjen neste sommer. "Hjem til huset vårt på Hvaler" som han sa... Huset vårt på Hvaler står fint det svarte jeg, og det går heller ingen sted. Det er Geir som jobber og tjener til livets opphold, så han har selvfølgelig mye han skulle ha sagt. Familien Johansen levde et godt liv på Hvaler, men det gjør vi selvfølgelig her også. Det er godt vi ikke skal ta noen avgjørelse på temaet ennå... Jeg må ærlig innrømme, at jeg vil ikke hjem neste sommer. Jeg syntes jeg ser oss for oss der vi sitter på verandaen på Skipstad og mimrer om årene i Qatar. "Var vi i Qatar, eller var vi ikke?", "fy søren de årene gikk fort", "ja, ja da sitter vi her igjen da...". Hm...

Geir er som vanlig opptatt på jobb. Den siste tiden har han vært engasjert i ett prosjekt i Abu Dhabi  (en av de sju Arabiske Emirater), og det kommer til å føre til litt reising. Jeg opplever at han syntes det er spennende og travelt! Jeg tenker også at det må jo være en stor kontrast til det å reise på prosjektmøte fra Fredrikstad til Oslo.

På slutten kan jeg ta med at jeg har vært til tannlegen i dag. Tannlege er ikke noe man "bare går til". Jeg tror mange av oss har ett "ekteskapsforhold" til tannlegen vår, og jeg hører så absolutt til den kategorien. Jeg har gått til samme tannlegekontor siden jeg sluttet hos skoletannlegen! Dog med utskifting av tannlege på kontoret... Så, i alle de årene jeg bodde borte fra Fredrikstad tidligere, gikk jeg til tannlegen da jeg var hjemme i Fredrikstad på ferie. Det hadde jeg nok fortsatt med også, dersom jeg ikke hadde fått tannverk.

Så, i dag var jeg altså og fikk rotfylt en jeksel! Smerte... Omgitt av nye lukter og smaker(!), og ett "tannlegespråk" på engelsk som jeg ikke klarte å henge med på gikk det etter forholdene greit. Jeg tror at jeg fikk rotfylt røttene og lagt en midlertidig fylling... Med beskjed om å komme tilbake om en uke for å fylle kronen permanent, dro jeg hjem med omfattende lammelser i ansiktet! Det ble IKKE spart på bedøvelsen for å si det sånn...

Da jentene dro...

Uken med jentene gikk så altfor fort, og plutselig var huset "tomt" igjen. De siste dagene ble fylt med mer sightseeing, mer sol og enda mer shopping. Vi klarte å "legge igjen" tusenvis av qatariske rialer i gullsouqen, så nå skinner det i gull og diamanter på oss alle sammen!

Fine jenter på Katara Cultural Village

Angelika nyter standlivet på Hotel Intercontinental

En herlig dag...

 
Når jeg nå sitter her og skal skrive noen ord, vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Skal jeg fortelle at jeg tror jeg har verdens beste kolleger? At jeg er så veldig glad og takknemlig for at de kom? At jeg er enda mer glad for at vi har blitt bedre kjent?

Jeg spurte Geir om hvordan han hadde opplevd å ha alle jentene de i huset, og da svarte han at det hadde vært helt uproblematisk... Dere er en herlig gjeng jenter, ta vare på det fine dere har sammen! Jeg har blitt glad i dere...

Dagene går...

Jeg koser meg med besøk! Latter og smil fyller huset, og gutta er veldig opptatt av jentene... Det er lite tid til å blogge, så det får bli med bilder. Jeg får sette meg ned og skrive noen historien når huset har falt til ro igjen... Vil ikke tenke på at det nærmer seg avreise!

Champagnelunch på Gran Hyatt

Bading i Inland Sea, Qatar til venstre i bildet og Saudi Arabia til høyre

Fine jenter på ørkentur

Frokost og underholdning av ridende politi i Souq Wagif

Turister i by'n

Handling i gull souqen

Ferie

Her går dagene unna, og det er veldig hyggelig med jentebeøk. Jeg får jo litt feriefølelse jeg også! Må si det går overraskende bra å være så mange mennesker i huset. Livet går sin vante gang for familien Johansen, og med god hjelp fra Anne har jeg også fått med meg det meste. Geir måtte nemlig "plutselig" en tur til Dubai og Abu Dhabi samme dag som jentene de kom.

Dagene har vært fylt med sol, bad og shopping, og inntrykket mitt er at jentene er fornøyde.

Da jentene kom...

Hurra, vi har fått besøk!

Saudi Arabia neste?

Handling pågår...

Kaffepause 

I dag ligger jentene og slikker sol ved bassenget, og i kveld blir det frozen margasitas's på Sky view bar!

Svømmetrening!

Da er endelig Trym- og Tage igang med svømming. Etter å ha ventet og ventet på å høre noe fra svømmeskolen, ble det til at jeg fikk engasjert en privat svømmelærer. Han kommer hit vi bor, så lettere kan vi iallefall ikke få det. Muligheten til å engasjere en privat svømmelærer til gutta, ville jo være umulig hjemme i Norge! Jeg tror de begge vil ha god utbytte av treningen, og Mahmood fra Egypt var svært engasjert.

I går var altså første time, og Trym behersker allerede krål. Veldig bra jobba! Det gikk unna med instrukser så de måtte definitivt følge med. Ikke noe "hvilehjem" der altså...

Jeg var spent på hvordan Tage ville opptre på fotball trening 2,5 time senere. Jeg kunne ikke se antydning til at han hadde hatt en time svømmetrening tidligere på dagen, så da så... Det er godt at små barn er fulle av energi.

Ellers kan jeg fortelle at jeg holder jeg på å forberede huset til å ta imot fem kolleger fra intensiven som kommer i morgen tidlig. Nå er sengene redd, kjøkkenskap og kjøleskap fylt opp til randen og huset vil forhåpentligvis snart bli vasket...

Vår nye hushjelp Promila ble syk etter ett døgn, og er dessverre borte på rekreasjon!! Utrolig men sant... Får håpe hun blir fort frisk og kommer, og at hun ikke er en "run away maid"!

Festdag igjen...

Ferien er over for denne gang, og i morgen er det tilbake til hverdagen. Hverken Trym eller Tage er ivrige på skolestart, og hadde det vært opp til Trym hadde de ikke gått på skolen i det hele tatt. Vel, det er godt at ikke han bestemmer!

Fredag var vi med "Norsk i Qatar" på piknic i Aspire park, og det var en "merkelig" opplevelse for de fleste av oss. Her i landet, er det som mange av dere har fått med dere ikke så mye trær, men i Aspire park har de trær. Det er jo helt topp for små og store barn som vil være motoriske. Det som ikke er så topp, er at det ikke er lov til å klatre i de...

Og slik fortsatte forbudene! Den ene vakten ble rett og slett veldig opptatt med å passe på at vi ikke gjorde alt som ikke var lov! Utrolig men sant, så er det ikke lov å spille fotball i parken for de som er eldre enn 10 år!! 10 år! Hallo??? "This is a exercise park, not a family park". "Well, all the boys are execiting when playing football" svarte en av oss. "No Madam, football is not execiting". Oj, oj, oj...  Er det mulig? Joda, det er mulig. Så i ett land om skal arrangere fotball VM om 10 år, anses ikke fotball som trening!!

Vi var rimelig oppgitte, og da han igjen kom for å fortelle at minstegutten i følget ikke hadde lov til å leke med dragen sin, trodde vi at vi hørte feil. Grunnen? Han kunne få tauet rundt hodet og bli kvalt! Smerte... Vi konkluderte med at Aspire park ikke vil komme til å bli samlingsstedet for neste picnik. Og, det vil også vært lettere om de satt opp ett skilt som forteller hva som er lov til å gjøre i parken, istedet for skiltet som forteller alt som ikke er lov!!

Den "merkelige" picnik dagen, ble avsluttet med en kjekk kveld hos Iversen. En herlig blanding av store og små koste seg til langt på natt.

Thea, i herlig kostyme fra Oman og Glenn Tore

Geir, Anne og Heidi konkurrerer...

Hurra for Geir

Kjæresten min har bursdag i dag, og vi har feiret Geir med middag downtown! Å tusle langs sjøpromenaden på kveldstid sammen med arabere og indere er fremdeles eksotisk! Da vi stoppet to arbere i dishdash for å spørre om å ta bilde av oss, fikk vi kommentaren "enjoy your holiday" når oppdraget var utført... "We live here" svarte jeg perpleks tilbake!



De lokale heltene var mest fornøyde med å bli fotografert

 Avslutter i kveld , med å fortelle dere som følger med på temaet "hushjelp" at Promilla! fra Sri Lanka flyttet inn i morges... Fortsettelse følger!